Nylig ble det kjent at svenske eksperter anbefaler å innføre kameraovervåkning i slakterier i Sverige. Mange land har innført det samme de seneste årene og enda flere har det som et diskusjonstema. Men i Norge blokkerer Pollestad diskusjonen.
Av Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter.
Dette er et innlegg fra en ekstern skribent, og innholdet står for skribentens egen regning.
NOAH har fremmet kameraovervåkning i slakterier over flere år. For noen år siden lovet daværende landbruksminister Olaug Bollestad at dette skulle bli innført i norske slakterier, men nå er planene lagt i skuffen av departementet.
Kameraovervåkningen vil ikke fjerne smerten og redselen dyrene blir utsatt for, men det vil kunne være med på å avdekke og rettsforfølge direkte lovbrudd. Det vil også være et verktøy for å kontrollere nettopp myndighetsutøvelsen, og hvorvidt lovbrudd blir oppdaget.
I skrivende stund er det over 31.000 mennesker som har skrevet under på en slik innføring av kameraovervåkning i norske slakterier. Når vårt naboland er i ferd med å realisere tiltaket, er det på tide at Norge vurderer saken på nytt.
Dessverre avviser landbruks- og matminister Geir Pollestad hele tiltaket. Han hevder at en slik innføring ikke ville vært mulig av personvernhensyn, samt at Mattilsynets tilsyn er tilstrekkelig.
Men det er ingen hemmelighet at Mattilsynets egne inspektører ikke føler de strekker til, og at dyrevelferd faktisk blir nedprioritert av tilsynet.
Når det gjelder Pollestads påstand om «hensyn til personvern», synes den å være vikarierende. Kameraovervåkning på slakterier kan innføres i tråd med personvernregler, og slike regler brytes ikke i land som allerede har innført dette.
Det er nok snarere «vern» av egen families næringsinteresser Pollestad er opptatt av. Som en av de største produsentene av slaktekyllinger, tjener Pollestads familie på at det er minst mulig fokus på slaktedyrenes siste reise.
Kyllinger er som kjent det dyret det slaktes flest av i Norge. Hvis kameraovervåkning innføres, og det viser seg at lovbrudd avdekkes i forhold til behandling av kyllinger, kan det få ringvirkninger for de som tjener penger på produksjonen.
Det er problematisk at Norge har en landbruksminister som via sin familie kan tjene økonomisk på beslutninger han tar som minister. NOAH mener Pollestad er inhabil i forhold til å vurdere om kameraovervåkning på norske slakterier er fornuftig. Departementet bør utnevne en uavhengig person til å følge opp departementets tidligere løfter.
Det er for øvrig ikke kun spørsmålet om kameraovervåkning i slakterier Pollestad ikke bør ha ansvar for. Han er i høyeste grad inhabil i spørsmålet om nye regler for kyllingindustrien.
Også den kommende dyrevelferdsmeldingen er et område hvor ikke Pollestad bør ha siste ordet; vurderinger av hva som egentlig er akseptabelt å utsette landbruksdyrene for, er et spørsmål som ikke en av landbruksindustriens største profitører bør ha avgjørende innflytelse over.
NOAH mener departementet bør legge frem en redegjørelse for hvilke prosesser og saker Pollestad vil erklære seg inhabil i, slik at offentligheten får innsyn i dette. Men mest av alt trenger vi en landbruksminister som er uavhengig i spørsmål som berører dyrevelferd, og ikke en som profitterer på en industri som står for lidelse for flest dyreindivider innenfor landbruket.