Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Press fra Bernkonvensjonen tvinger Norge til å revurdere kontroversiell ulveforvaltning. Ulvejakt går nå hele veien til Oslo tingrett, mens internasjonale reaksjoner vokser.
Norsk ulveforvaltning får sterk kritikk fra Bernkonvensjonen. Nå krever det internasjonale samfunnet handling for å beskytte et av Norges mest utrydningstruede dyr. Oslo tingrett skal avgjøre om vinterens ulvejakt får fortsette.
Kritikk fra Bernkonvensjonen
Norge er på ny i hardt vær internasjonalt etter at Bernkonvensjonen har besluttet å åpne sak mot landets ulveforvaltning. Dette er første gang i historien at Bernkonvensjonen, som forplikter medlemsland til vern av truede arter, har åpnet sak mot Norge. Kritikken er rettet mot den norske regjeringens aggressive politikk, som inkluderer tillatelse til jakt på familiegrupper av ulv innenfor den såkalte ulvesonen.
I april 2024 sendte Bernkonvensjonen et skarpt brev, der det ble påpekt at Norge ikke kan fortsette med en forvaltning som baserer seg på forebyggende avlivning av ulver. Komiteen understreket behovet for å bruke forebyggende tiltak for husdyrbeskyttelse og øke bevisstheten om ulvens rolle i økosystemet. Likevel ga Klima- og miljødepartementet i desember grønt lys for jakt på tolv ulver.
Norge versus Europa
Kontrasten mellom Norges håndtering av ulv og situasjonen i andre europeiske land er slående. Mens Norge har anslagsvis 34 ulver igjen, lever det omkring 1200 ulver i Tyskland, 2000 i Spania og 3000 i Italia. Den norske forvaltningen vekker reaksjoner internasjonalt, og flere land i Bernkonvensjonen spør hva Norge egentlig holder på med. Det skriver Foreningen våre rovdyr i et leserinnlegg.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at landets finansminister feirer en nedlisting av ulvens vernestatus med kake, når vi har Europas laveste ulvebestand, ifølge Alette Sandvik, leder i Foreningen Våre Rovdyr.
Sandvik peker også på at, selv om ulvens status i Bernkonvensjonen ble nedlistet fra «sterkt beskyttet» til «beskyttet», betyr ikke dette at ulven kan behandles som fritt vilt. «Tvert imot tar Bernkonvensjonen nå grep for å sikre at land som Norge følger miljøavtalen», understreker hun.
Norsk ulvepolitikk møter rettssystemet
Motstanden mot ulvejakten har mobilisert sterke krefter blant naturvernorganisasjonene. Foreningen Våre Rovdyr og NOAH fikk allerede lille julaften medhold i Oslo tingrett om en midlertidig stans i vinterens ulvejakt. 8. januar skal saken behandles videre, og utfallet kan få stor betydning for ulvebestanden i Norge.
– Det er min vurdering at Norges forvaltning av ulv er i tråd med Bernkonvensjonen, uttalte vikarierende Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik tidligere. Men Bernkonvensjonens komité har allerede konstatert at Norge bryter avtalen. Den norske staten må nå levere en rapport til Bernkonvensjonen innen mai 2025 med konkrete forbedringer.
Hva står på spill?
Den norske grunnloven slår fast at naturens ressurser og artsmangfold skal bevares for fremtiden. Likevel står ulven, Norges mest utrydningstruede pattedyr, overfor en forvaltning mange mener er mer politisk enn kunnskapsbasert. Saken som nå behandles i Oslo tingrett kan bli avgjørende for ulvens fremtid i Norge.
Hvis organisasjonene får medhold, blir vinterens ulvejakt stanset. Samtidig kan Norge stå overfor flere konsekvenser internasjonalt, ettersom troverdigheten i miljø- og naturvernsaker er svekket. Det går fram av et leserinnlegg fra Foreningen våre rovdyr, i Namdalsavisa.
