Jakthunder og jegere utgjør en smittefare for hjorteviltet. Det går fram av en utredning som hjorteviltportalen.no viser til.
Bruken av hund under jakt og fritid utgjør en fare for spredning av viltsykdom knytter seg til bruken av hund, skriver hjortevil.no.
En studie viser til at få jegere bruker hund under jakt på villrein. Samtidig bruker nesten alle elgjegere hund. Dessverre er det vanlig å belønne hunden med litt kjøtt fra det felte viltet. Prioner, smittestoffet for skrantesyke, kan passere gjennom tarmene på hunder og være smittsomme etterpå, og da kan jeger og hund ha reist til nye områder. Man bør derfor ikke fôre hunden med kjøtt eller bein fra områder med alvorlige viltsykdommer, heter det.
Smitter over lange avstander
Jegere kommer i direkte kontakt med smittsomt materiale som blod, bein og kjøtt. Uten tiltak, eller om jegere ikke følger disse, er det en risiko for smittespredning over lange avstander for mobile jegere. Tidligere studier av jegeres bevegelser har typisk puttet en GPS-sender i sekken i det jegere starter selve jakta. Ingen har sett på hvor jegerne bor i forhold til hvor de jakter. Et arbeid publisert i Nature Human Behaviour har analysert bosettingsmønster til jegere i forhold til viltet de jakter på.
Omtrent halvparten av jegerne reiste minst til en nabokommune for å jakte. Analyser viser at tettheten av jegere er høyere der tettheten av mennesker er høy sammenlignet med tettheten av hjortedyret de jakter på. Det var for eksempel en kraftig økning i antallet hjortejegere bosatt på Østlandet, når bestanden av hjort på Vestlandet økte.
Reinjegere ekstra interessante
Reinjegere er ekstra interessante etter utbruddet av skrantesyke i Nordfjella villreinområde, skriver portalen. Reinjegere har relativt sett høyere tetthet i byene enn elgjegere og hjortejegere, sannsynligvis fordi reinsjakt er mer eksklusivt, og at flere jegere med høy inntekt bor i byene.
Les mer på hjortevilt.no
