Jenny Rolness i Dyrenes Rett er opptatt av at høsten er årets verste tid for dyrene. Samtidig er høstjakta i gang og snart går startskuddet for hjortejakta.
– For mange er det årets høydepunkt, men for de som jages og for de som føler med dyrene er det årets verste tid, sier hun.
– Til tross for alvoret ved jakta er det stort sett nytteverdien og jegernes gleder vi hører om. Det er lite fokus på dyrenes opplevelser. Dødskampen til det skadeskutte dyret, den morløse kalvens leting etter mor og dyrenes redsel og flukt når skuddene smeller er det få som ser.
– Siden det ikke er vanlig at myndighetene går ut med oppfordring til jegerne om å ta hensyn i jakta, får vi gjøre det: Unngå enhver situasjon som gir risiko for lidelser, som å skyte på dyr i bevegelse, fra for langt hold eller på en tid av døgnet som vanskeliggjør ettersøk. Respekter mordyr med kalv og la dem gå i fred. Det er en uskreven regel at man ikke skal etterlate kalven alene, og dyrevelferdsloven setter også forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. En altfor tidlig jaktstart øker faren for morløse kalver. Mange kalver er bare rundt to måneder gamle når jakta starter, og en del seinfødte kalver er fortsatt så små at de kan ligge skjult mens mora beiter.
– Troféjakt gjør stor skade. Store hanndyr er viktige for å videreføre gode gener og synkronisere kalvinga om våren. Mangel på store hanndyr forlenger brunsten og påvirker kalvingstidspunkt og kalvenes vekst og overlevelse negativt.
Det er mer ærefullt å komme hjem uten jaktutbytte enn å ha et skadeskutt og lidende dyr eller en morløs kalv på samvittigheten. Det er også mer ærefullt å ha storbukken eller storoksen foreviget på et bilde enn opphengt som trofé på veggen.
Jakt er dramatisk for dyrene, det handler om liv og død, og for mange – store lidelser. Det bør være fokuset også for jegerne.
