Et utvalg diskuterte om du skulle få sjekke om naboen har våpen. Flertallet sa nei – av frykt for at tyver skulle misbruke informasjonen.
De lokale våpenregistrene i Norge var offentlige før 2001. Enhver kunne kontakte politidistriktet og få vite hvilke våpen navngitte personer hadde registrert.
Justisdepartementet fryktet at kriminelle ville misbruke slik informasjon til å gjennomføre bestillingstyverier. Derfor ble registeret stengt for offentligheten.
Akkurat nå står påtalemyndigheten i oppløpet til en alvorlig straffesak mot til sammen ti jegere som blant annet er mistenkt for faunakriminalitet etter nedskyting av to ulver på Østlandet.
Alvorlige feil i registeret
Et nasjonalt våpenregister ble operativt i september 2003. Politiet fikk for første gang et sentralt databasert system til å kontrollere sivile skytevåpen.
Datatilsynet gjennomførte en kontroll i 2008 som avdekket betydelige mangler. Registeret manglet sletting av døde personer, hadde utdaterte adresseopplysninger og ingen enhetlig standard for føring av våpennummer.
Tilsynet konkluderte med at våpenregisteret ikke tilfredsstilte kravene til kvalitet. Opplysningene var verken korrekte nok eller tilstrekkelig oppdaterte til å ivareta registerets formål.
Uenighet om begrenset åpenhet
Et utvalg vurderte i 2011 om deler av våpenregisteret burde gjøres tilgjengelig. Spørsmålet var om enhver skulle kunne henvende seg til politiet og få svar på om en navngitt person er våpeneier.
Flertallet i utvalget stilte seg kritisk til dette. De mente at opplysningene ville kunne misbrukes av kriminelle til å finne ut hvem som har skytevåpen og hvor disse oppbevares. Dette ville øke faren for innbrudd.
Mindretall ønsket innsyn
To medlemmer i utvalget, Vatnar og Fløtten, gikk inn for en begrenset åpenhet. De mente enhver skulle kunne få vite om en person er våpeneier, men ikke antall våpen eller våpentyper.
Mindretallet la vekt på at åpenhet ville gjøre det lettere for familie og andre berørte å ta nødvendige grep. I situasjoner med alkoholmisbruk, depresjon eller trusler ville det være viktig å vite om vedkommende har tilgang til skytevåpen.
De viste til at mye av denne informasjonen allerede er lett tilgjengelig på internett. Medlemslister til våpenorganisasjoner, resultatlister fra skytterstevner og salgsannonser for skytevåpen på nett kan gi slike opplysninger.
Kun politiet har tilgang
I dag er det hovedsakelig våpenkontorene i politiet som har tilgang til registeret. Politiet kan også søke i registeret ved tjenestelige behov.
Den registrerte har selv innsyn i egne personopplysninger. Ut over dette er opplysningene omfattet av offentleglova og kan kun utleveres i kraft av denne.
Flertallet i utvalget foreslo at helsepersonell, tingretten og andre med reelt behov skulle få adgang til å fastslå eierskap gjennom egne skyggeregister. Dette ble anbefalt lagt til rette for i fremtiden.
Andre kilder:
- NOU 2011:19 – Kapittel 29 Våpenregisteret
- Ot.prp. nr. 21 (2000-2001) – Endring av våpenloven
- Wikipedia: Våpenregisteret