Frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge reddet 5206 dyr i 2023. 84 prosent av dem var katter.
Dyrebeskyttelsen Norge brukte 33,4 millioner kroner i 2023 på frivillig arbeid for å hjelpe hjemløse, dumpede eller forvillede dyr. Over 80 prosent av dem var katter.
Frivillig innsats redder liv
Opptil 3000 frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge hjalp 5206 dyr i nød i 2023. Av disse var 84 prosent katter. Dette gjelder dyr som var hjemløse, dumpet eller forvillet fra sine hjem. Det frivillige arbeidet hadde en samlet kostnad på 33.427.431 kroner.
Totalt 5206 dyr fikk hjelp av frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge i 2023. Av dem ble 3530 rehabilitert eller omplassert til nye for-alltid-hjem. Dette er dyr som har blitt dumpet eller på annen måte blitt sviktet av sin eier, født av en mor som har blitt sviktet av sin eier eller som har blitt forvillet.
Økende kostnader for dyrevelferd
Totale kostnader til veterinærbehandling og medisiner til dyrene var på 22.113.334 kroner. 6.139.429 kroner ble brukt på fôr og utstyr. Samlede kostnader: 33.437.431 kroner.
Dyrebeskyttelsen Norge er den eneste landsdekkende dyrevelferdsorganisasjonen som hjelper dyr i nød, og den frivillige innsatsen er selve ryggraden i organisasjonen som teller nærmere 9000 støttespillere og medlemmer.
Kostnader til nødhjelp hos Mattilsynet
Daglig leder og veterinær Åshild Roaldset er imponert over organisasjonens mange tusen frivillige:
– Det er krevende for de frivillige å samle inn så mye penger i tillegg til å hjelpe så mange dyr, sier hun.
I dag dekker lokalavdelingene utgifter til veterinær, medisiner, fôr og utstyr selv, og utgiftene øker hvert år. Den totale kostnaden 2018 til 2023 er på 184.194.630 kroner. Dyrenes velferd kan ikke hvile på frivillige ildsjeler alene.
– Alle dyr i nød som publikum finner, må først til veterinær. Veterinæren kan kontakte eier dersom dyret er ID-merket. For dyr som ikke er ID-merket er det Mattilsynet som må dekke kostnader til nødhjelp, sier Roaldset.
– Vi ser at våre 25 lokalavdelinger i større grad enn i dag må la Mattilsynet dekke sin del av kostnaden knyttet til dumpede familiedyr. Frivilligheten kan ikke fortsette å bære kostnader for nødhjelp til dyr som ikke er ID-merket. Denne kostnaden skal tilfalle Mattilsynet. Først når dyret har mottatt nødhjelp, kan vi påta oss ansvaret, sier hun.
Innføre lovpålagt ID-merking
4373 katter i nød ble hjulpet av frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge i 2023. Det er 84 prosent av alle dyr som fikk hjelp. De færreste av kattene var ID-merket. Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er det anslagsvis mellom 690.000 og 870.000 katter i Norge, og Dyrebeskyttelsen Norge anslår at flere tusen er hjemløse.
– Hadde vi hatt lovpålagt ID-merking av alle familiedyr, ville de kostnadene ha vært dekket av eier, mens i dag dekker våre lokalavdelinger utgifter til nødvendig veterinærbehandling, sier Roaldset.
Siden 1970-tallet har Dyrebeskyttelsen Norge arbeidet for en lovpålagt ID-merking av katter. Flere europeiske land som Sverige, Danmark, Belgia, Spania og England har innført lovpålagt ID-merking, men ikke Norge. Senest i vinter avslo Stortinget tilsvarende forslag fra Venstre.
ID-merking og kastrering er de to viktigste tiltakene mot hjemløshet, dumping og ufrivillige katteungekull.
– Vi oppfordrer alle eiere til å kastrere og ID-merke dyret sitt, uttaler Roaldset, som takker alle støttespillere og alle de fantastiske frivillige som støtter det viktige arbeidet for obligatorisk ID-merking av familiedyr.
