Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
En undersøkelse på Svalbard viser at det er betydelig høyere nivåer av PCB i egg fra Barentsburg og Pyramiden sammenlignet med egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund.
Miljøgiftnivået hos snøspurv på Svalbard varierer med andre ord etter hvor på øyriket fuglene bosetter seg.
Snøspurven er verdens nordligste hekkende spurvefugl og den eneste spurven som trekker til Svalbards natur. I en ny studie er miljøgiftnivået for første gang studert hos disse små spurvefuglene som hvert år tilbringer sommerhalvåret på Svalbard – og som gjerne bygger reirene sine langs husvegger, i scootere og i fuglekasser.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Studien har undersøkt nivåer av PCB i egg hos snøspurv fra de menneskelige bosetningene Barentsburg og Pyramiden og sammenlignet med egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund, med fokus på lokal forurensing. Resultatene viser betydelig høyere nivåer av PCB i egg fra Barentsburg og Pyramiden enn i egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund. I tillegg viste PCB-målinger av jorda i de samme bosetningene at lokal forurensning tas opp av snøspurv.
Forskningen understreker at miljøgifter er en alvorlig trussel mot økosystemet på Svalbard.
– Utfasing og fjerning av PCB-holdig utstyr og materiale må fortsette så lenge vi fortsatt finner spor av miljøgiften i dyrelivet og naturen, sier fugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.
Miljøgiftforskningen på snøspurv ble igangsatt fordi det tidligere er funnet PCB-nivåer i jord, maling og vegetasjon i de russiske bosettingene, og det var ønskelig å undersøke hvorvidt det var en forskjell i miljøgiftkonsentrasjonen i snøspurvegg fra russiske bosettingene sammenlignet med snøspurvegg fra norske bosettinger.
– Siden snøspurven er en trekkende fugl må den fylle opp energireservene etter trekket. Det er dermed sannsynlig å anta at snøspurven overfører miljøgifter fra føden inntatt på Svalbard til eggene, sier Siv Kristoffersen.
Siv Kristoffersen samlet inn og analyserte deler av datasettene i studie som en del av sin masteroppgave ved NTNU. I en ny rapport har hun sammenfattet forskningen av snøspurv og lokal forurensning sammen med forskere fra NILU, NTNU og Norsk Polarinstitutt.
