En undersøkelse på Svalbard viser at det er betydelig høyere nivåer av PCB i egg fra Barentsburg og Pyramiden sammenlignet med egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund. 

Miljøgiftnivået hos snøspurv på Svalbard varierer med andre ord etter hvor på øyriket fuglene bosetter seg.

Fauna.no – egenannonse

Snøspurven er verdens nordligste hekkende spurvefugl og den eneste spurven som trekker til Svalbards natur. I en ny studie er miljøgiftnivået for første gang studert hos disse små spurvefuglene som hvert år tilbringer sommerhalvåret på Svalbard – og som gjerne bygger reirene sine langs husvegger, i scootere og i fuglekasser.

Studien har undersøkt nivåer av PCB i egg hos snøspurv fra de menneskelige bosetningene Barentsburg og Pyramiden og sammenlignet med egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund, med fokus på lokal forurensing. Resultatene viser betydelig høyere nivåer av PCB i egg fra Barentsburg og Pyramiden enn i egg fra Longyearbyen og Ny-Ålesund. I tillegg viste PCB-målinger av jorda i de samme bosetningene at lokal forurensning tas opp av snøspurv.

Forskningen understreker at miljøgifter er en alvorlig trussel mot økosystemet på Svalbard.

– Utfasing og fjerning av PCB-holdig utstyr og materiale må fortsette så lenge vi fortsatt finner spor av miljøgiften i dyrelivet og naturen, sier fugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Miljøgiftforskningen på snøspurv ble igangsatt fordi det tidligere er funnet PCB-nivåer i jord, maling og vegetasjon i de russiske bosettingene, og det var ønskelig å undersøke hvorvidt det var en forskjell i miljøgiftkonsentrasjonen i snøspurvegg fra russiske bosettingene sammenlignet med snøspurvegg fra norske bosettinger.

– Siden snøspurven er en trekkende fugl må den fylle opp energireservene etter trekket. Det er dermed sannsynlig å anta at snøspurven overfører miljøgifter fra føden inntatt på Svalbard til eggene, sier Siv Kristoffersen.

Siv Kristoffersen samlet inn og analyserte deler av datasettene i studie som en del av sin masteroppgave ved NTNU. I en ny rapport har hun sammenfattet forskningen av snøspurv og lokal forurensning sammen med forskere fra NILU, NTNU og Norsk Polarinstitutt.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!