Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Redningsselskapet krever handling fra regjeringen mot drukningsulykker etter en stor økning i antall døde i 2024. Menn og eldre er spesielt utsatt.
Fire drukningsulykker ble registrert i desember, noe som brakte det totale antallet omkomne i 2024 opp til 95. Dette er en økning på 20 prosent fra 2023, da 79 personer mistet livet i drukning.
Tallene er også hele 14,5 prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Generalsekretær Grete Herlofson i Redningsselskapet kaller økningen alarmerende og understreker behovet for strakstiltak.
– Økningen er dypt bekymringsfull, og understreker at det haster med handling. Vi forventer at regjeringen nå prioriterer å følge opp nullvisjonen for drukning fra 2023, med den lovede handlingsplanen og medfølgende midler, oppfordrer Herlofson.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
For første gang i nyere tid har drukningsulykker krevd flere liv enn trafikkulykker. Herlofson peker på erfaringer fra trafikksikkerhet som inspirasjon til å redusere antallet drukningsulykker.
– I trafikken har målrettet, tverrsektorielt arbeid reddet mange liv de siste tiårene. Vi må ta de samme grepene for å forebygge drukning, sier hun.
Grete Herlofson er generalsekretær i Redningsselskapet.
Foto: RS
Fritidsbåter og bading: De største farene
Flest drukningsulykker i 2024 skjedde i forbindelse med fritidsbåt og bading. Hele 35 personer druknet fra fritidsbåt i fjor, en markant økning fra gjennomsnittet på 24 i de foregående fem årene. Fem av dem døde i kajakk-, kano- eller raftingulykker. Alle var voksne, og 93 prosent var menn. Den yngste omkomne i denne kategorien var i 20-årene, mens den eldste var i 80-årene.
Mer enn hver tredje båtulykke skyldtes fall mellom båt og brygge. Også badeulykker tok flere liv i fjor, med 17 dødsfall – en økning fra et snitt på ti forrige femårsperiode. To av ulykkene skjedde i innendørs basseng, og 41 prosent av de omkomne var kvinner – en markant økning fra tidligere år.
Agder hardest rammet
Agder fylke hadde flest drukningsulykker i 2024, med totalt 21 dødsfall – nesten en dobling fra 2023. Mange av de omkomne var turister eller besøkende fra andre fylker og land. Blant annet druknet tre personer i to separate ulykker ved Brufjellhålene. Alle de omkomne var polske statsborgere bosatt i Norge.
Vestland og Nordland følger etter med henholdsvis 12 og 10 drukningsulykker, noe som ligger nær snittet for de siste fem årene. Én lyspunkt kan Troms vise til, som i 2024 ikke rapporterte én eneste drukningsulykke – et sjeldent unntak.
Hvem er mest utsatt?
Statistikken viser at menn fortsatt er klart overrepresentert i drukningsulykker, med hele 85 prosent av de omkomne. Eldre personer over 61 år utgjorde 43 prosent av drukningsofrene, selv om denne aldersgruppen kun utgjør 22 prosent av befolkningen.
Blant barn under 14 år mistet fire livet i drukningsulykker i fjor. Tre gutter druknet etter å ha falt fra land, mens én jente druknet under bading.
En klar oppfordring til handling
Redningsselskapet etterlyser en nasjonal handlingsplan som omfatter både sikrere infrastrukturer, økt opplæring og holdningsskapende arbeid. Det påpekes at gode data og et langsiktig arbeid er nøkkelfaktorer for å redusere risikoen.
