I løpet av den kommende vinteren vil moskusbestanden på Dovrefjell bli redusert med 25 individer gjennom avskyting.
Dette er en del av en nøye utarbeidet forvaltningsplan som har som mål å opprettholde en populasjon på maksimalt 200 moskusar om vinteren.
Seniorrådgiver Tord Bretten fra Statens naturoppsyn (SNO) opplyser til NRK at et forvaltningssystemmet for å regulere moskusbestanden inkluderer målrettet skyting av dyr for å opprettholde et bærekraftig antall dyr.
Historien bak
Moskuspopulasjonen på Dovrefjell ble først introdusert i området i 1947. Imidlertid er det ingen ønskelig spredning av denne arten til nye områder, ifølge Tord Bretten.
Den første forvaltningsplanen for moskus ble utviklet i 1996, med input fra kommuner som både ønsket og ikke ønsket moskus i sine områder. Den opprinnelige planen antydet at rundt 70 dyr ville være passende. Etter flere revisjoner, inkludert den siste i 2017, har målet vært å redusere vinterbestanden til 200 dyr.
Årsakene til regulering
Reguleringen av moskusbestanden er nødvendig av flere grunner. En overflødig populasjon har ført til at dyrene har vandret utenfor deres kjerneområde, noe som har økt risikoen for påkjørsler på veier og jernbanespor. I tillegg har en større bestand vært mer utsatt for sykdommer som lungebetennelse og munnskurv, noe som har hatt en negativ innvirkning på dyrenes helse og reproduksjon.
Målet: Bærekraftig forvaltning
For å fastslå hvor mange moskusar som må skytes, teller SNO antall kalver født om sommeren og de som dør om høsten. I dag er populasjonen på Dovrefjell på maksimalt 233 dyr, og dermed må rundt 25 individer skytes.
Den selektive skytingen tar sikte på å minimere produksjonen ved å fjerne voksne hunndyr. Dette vil redusere behovet for ytterligere skyting i fremtiden og bidra til en mer bærekraftig forvaltning av moskusbestanden.
Turisme
Dovrefjell er et populært turistmål, og tusenvis av besøkende kommer hvert år for å se moskusen. Besøkende blir oppfordret til å holde en avstand på minst 200 meter for å sikre moskusenes vinterbeite og unngå farlige situasjoner, da moskusene har en annen atferd enn andre store drøvtyggere og ikke flykter, men forsvarer seg.
Når moskusar blir skutt, blir de sendt til slakteri, hvor både kjøtt og pels utnyttes. Dette gir en bærekraftig ressursbruk og bidrar til å opprettholde en sunn balanse i økosystemet.