Til tross for dokumenterte tap av lam på innmarksbeite på Oftedal, avslår Statsforvalteren i Agder søknaden om å skyte en kongeørn som beitenæringen mener står bak.
Den 12. juni i år avslo Statsforvalteren i Agder en søknad om skadefelling av kongeørn på Oftedal i Sirdal kommune, til tross for flere dokumenterte angrep på lam på innmarksbeite. Vedtaket kom etter at saueeier Sven Tveit meldte om tre døde lam, ett skadet lam og ytterligere savnede dyr som han mener kongeørna står bak.
Dokumenterte angrep på innmarksbeite
Bakgrunnen for saken er en søknad datert 10. juni, der Tveit ber om tillatelse til å ta ut en konkret kongeørn som skal ha opptrådt ved beitene over tid. Statens naturoppsyn har dokumentert tre tap i besetningen: ett lam bekreftet tatt av kongeørn 26. mai, og to lam vurdert som antatt sikkert tatt av kongeørn 1. og 6. juni.
I tillegg er ett lam registrert skadet av kongeørn, mens tre lam fortsatt er borte. Lammene gikk på innmarksbeite nær gården, og ifølge søknaden ble den samme ringmerkede fuglen også observert i området i fjor, da Tveit mistet totalt 12 lam hjemme på beitene.
Daglig ørnebesøk og omfattende tiltak
I vedtaket beskrives en situasjon der kongeørnen ifølge saueeier er observert daglig over beitene på Oftedal. Fuglen skal være lett å kjenne igjen fordi den er ringmerket, noe som styrker inntrykket av at det dreier seg om ett bestemt individ som står bak angrepene.
Søkeren har gjennomført en rekke forebyggende tiltak: hyppig tilsyn og daglig opptelling av søyer og lam, beiting nær gården etter lamming, tilleggsfôring for å få lammene større før de flyttes, blinkende oransje lamper mot rovdyr, «bird scarer kite» på beitene og saltsteiner plassert i skogholt og ved trær for å trekke dyrene bort fra åpne flater. Statsforvalteren legger til grunn at det allerede er gjort vesentlige forsøk på å begrense tapene gjennom ikke-dødelige tiltak.
Høyt beskyttelsesnivå for kongeørn
Vedtaket viser til rovviltforskriften og naturmangfoldloven, som begge gir et strengt rammeverk for felling av fredet rovvilt som kongeørn. For denne arten er vilkårene særskilt strenge: skadefelling kan bare brukes for å stanse en pågående skadesituasjon, andre tiltak skal være prøvd i rimelig grad, og skadeomfanget må vurderes som vesentlig.
Statsforvalteren peker også på regionale føringer. I rovviltregion 2, som omfatter Agder, skal kongeørnbestanden opprettholdes på dagens nivå og utbredelse, og terskelen for skadefelling er derfor høyere enn for enkelte av de store rovdyrene. I vurderingen vektlegges det at det finnes erstatningsordninger for tap til fredet rovvilt, og at et visst nivå av tap må aksepteres i beiteområder med ørneaktivitet.
Ikke vesentlig nok skade
Selv om Statsforvalteren legger til grunn at tre tapte lam og ett skadet lam er forårsaket av kongeørn, konkluderes det med at dette ikke når opp til kravet om «vesentlig skade» i rovviltforskriften. De tre ekstra lammene som saueeieren savner, er ikke dokumentert som rovvilttap av Statens naturoppsyn og tas derfor ikke fullt ut med i vurderingen.
Etter en samlet gjennomgang av skadeomfang, bestandssituasjon for kongeørn og de forebyggende tiltakene som er gjort, konkluderer Statsforvalteren med avslag på søknaden om skadefelling.
