Naturvernforbundet advarer: Ryddeaksjoner alene stopper ikke plastflommen til norske strender. 77 prosent av søppelet kommer fra norske kilder som fiskeri og forbruk – nye tiltak haster før fuglene returnerer.
Naturvernforbundet krever strengere tiltak mot plastforsøpling langs hele norskekysten. 20. mars 2026 publiserte de en pressemelding der leder Truls Gulowsen oppfordrer til handling før Vårryddedagen 21. mars.
– Men vi kan ikke rydde oss ut av plastkrisa. Vi må hindre at plasten havner i naturen i det hele tatt. Først da får vi løst problemet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Målinger viser nedgang i plastsøppel på enkelte strender, men problemet vedvarer. 77 prosent av plasten stammer fra norske kilder. I nord dominerer fiskeri og oppdrett, mens personlig forbruk preger sør.
Fiskeri og oppdrett – hovedkildene til plast
I nord kommer mesteparten av plasten fra fiskeri og oppdrett, mens sørlandet preges mer av personlig forbruk. Strandryddere finner stadig tau, fibre og annet avfall som skader fuglelivet alvorlig.
Forbud mot plastbestikk, sugerør og løse korker har redusert forekomstene markant. Likevel dukker nytt avfall opp kontinuerlig, og Naturvernforbundet krever flere reguleringer rettet mot næringene.
– Vi trenger flere reguleringer som sørger for at mindre plast havner på avveie, spesielt overfor fiskeri og oppdrett. På strendene finner vi mye plasttau, plastfibre og annet som stammer fra fiskeri og oppdrett, og dette er noe av det mest skadelige for fuglelivet. Her må bransjen ta ansvar for å hindre at dette slipper ut, og politikerne må komme med tiltak som understøtter dette, mener Gulowsen.
Bransjen står overfor krav om produsentansvar, der de selv håndterer innsamling og gjenvinning. Dette skal kutte de 46 prosentene fra fiskeri og oppdrett som nå dominerer strandfunnene.
