Riksrevisjonen fremmer saftig kritikk mot regjeringens arbeidet for klima- og miljø, og kommer med en rekke anbefalinger.

Kritikken mot Støres regjering, og spesielt mot statsråd Andreas Bjelland Eriksen – som er klima- og miljøminister, kan kort samles i seks punkter, som vi har listet lengre ned i saken.

Riksrevisjonens rapport har navet «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes styring og samordning for å nå Stortingets vedtatte klimamål». Rapporten fremhever flere kritiske punkter ved Norges klimapolitikk og myndighetenes innsats for å nå de vedtatte klimamålene. Her er noen av de mest fremtredende funnene og konklusjonene:

  1. Manglende virkemidler:
    • Det gjenstår mye arbeid med å utvikle virkemidler for å nå klimamålene. Mange av de nødvendige tiltakene er ikke tilstrekkelig konkretisert eller tidfestet, noe som skaper usikkerhet om fremdriften.
  2. Lite konkretiserte klimamål:
    • Klimamålene er lite konkretisert og forpliktende formulert i de enkelte departementenes styring. Dette fører til svakere eierskap og mindre forpliktelse til å nå målene.
  3. Svak samordning:
    • Selv om det er etablert et system for bedre styring og samordning, er den reelle samordningen mellom departementene fortsatt for svak. Dette hindrer effektiv fremdrift i klimapolitikken.
  4. Usikkerhet rundt utslippsenheter og kvoter:
    • Det er usikkert i hvilken grad det blir mulig å kjøpe utslippsenheter, skogkreditter og kvoter i utlandet for å nå Norges klimamål. Denne usikkerheten er ikke tilstrekkelig adressert i styringen og samordningen.
  5. Utilstrekkelig rapportering:
    • Rapporteringen gir ikke tilstrekkelig informasjon om fremdriften og om hvordan Norge skal nå klimamålene. Spesielt mangler det informasjon om usikkerhet i utslippsframskrivningene og klimaeffekten av statsbudsjettet.
  6. Anbefalinger:
    • Riksrevisjonen gir flere anbefalinger, inkludert styrket samordning mellom departementene, bedre konkretisering av virkemidler og mål, samt bedre synliggjøring av usikkerheter og veivalg i klimapolitikken.

Disse punktene illustrerer at til tross for etablerte systemer og strategier, er det betydelige utfordringer knyttet til effektiv styring og samordning av Norges klimapolitikk. Dette kan potensielt hindre landet i å nå sine ambisiøse klimamål for 2030 og 2050.