Riksrevisjonen fremmer saftig kritikk mot regjeringens arbeidet for klima- og miljø, og kommer med en rekke anbefalinger.
Kritikken mot Støres regjering, og spesielt mot statsråd Andreas Bjelland Eriksen – som er klima- og miljøminister, kan kort samles i seks punkter, som vi har listet lengre ned i saken.
Riksrevisjonens rapport har navet «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes styring og samordning for å nå Stortingets vedtatte klimamål». Rapporten fremhever flere kritiske punkter ved Norges klimapolitikk og myndighetenes innsats for å nå de vedtatte klimamålene. Her er noen av de mest fremtredende funnene og konklusjonene:
- Manglende virkemidler:
- Det gjenstår mye arbeid med å utvikle virkemidler for å nå klimamålene. Mange av de nødvendige tiltakene er ikke tilstrekkelig konkretisert eller tidfestet, noe som skaper usikkerhet om fremdriften.
- Lite konkretiserte klimamål:
- Klimamålene er lite konkretisert og forpliktende formulert i de enkelte departementenes styring. Dette fører til svakere eierskap og mindre forpliktelse til å nå målene.
- Svak samordning:
- Selv om det er etablert et system for bedre styring og samordning, er den reelle samordningen mellom departementene fortsatt for svak. Dette hindrer effektiv fremdrift i klimapolitikken.
- Usikkerhet rundt utslippsenheter og kvoter:
- Det er usikkert i hvilken grad det blir mulig å kjøpe utslippsenheter, skogkreditter og kvoter i utlandet for å nå Norges klimamål. Denne usikkerheten er ikke tilstrekkelig adressert i styringen og samordningen.
- Utilstrekkelig rapportering:
- Rapporteringen gir ikke tilstrekkelig informasjon om fremdriften og om hvordan Norge skal nå klimamålene. Spesielt mangler det informasjon om usikkerhet i utslippsframskrivningene og klimaeffekten av statsbudsjettet.
- Anbefalinger:
- Riksrevisjonen gir flere anbefalinger, inkludert styrket samordning mellom departementene, bedre konkretisering av virkemidler og mål, samt bedre synliggjøring av usikkerheter og veivalg i klimapolitikken.
Disse punktene illustrerer at til tross for etablerte systemer og strategier, er det betydelige utfordringer knyttet til effektiv styring og samordning av Norges klimapolitikk. Dette kan potensielt hindre landet i å nå sine ambisiøse klimamål for 2030 og 2050.
