Stortinget debatterte onsdag 20. mai et forslag om vern av gammelskog og naturskog i Norge. Forslaget, som har skapt betydelig debatt, innebærer et umiddelbart forbud mot all hogst av gjenværende gammelskog og naturskog, med mål om fullstendig vern innen 2030.
Dette følger en europeisk trend hvor flere land har forpliktet seg til å beskytte sine eldste skogsområder, og under debatten i Stortinget den 19. mars 2024 ble det argumentert for at Norge bør følge eksempelet fra EU-landene som har innført vern av gammelskog. Forslaget, som ble fremmet av Venstre, har møtt motstand fra flere hold, deriblant regjeringspartiene, som mener at et slikt vern kan ha store konsekvenser for skogbruket i Norge.
– Jeg vil begynne med å takke Venstre for et viktig forslag, og jeg vil også takke de 167 forskerne som i januar leverte et opprop om behovet for å kartlegge og beskytte naturskogene våre i Norge, uttalte Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne.
Saken gjelder et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om vern av naturskog og gammelskog.
Forslagets innhold
Forslaget innebærer et umiddelbart forbud mot all hogst av gjenværende gammelskog og naturskog, med en plan om å kartlegge disse skogsområdene innen 2025 og sikre formelt vern innen 2030. Dette er i tråd med en europeisk skogstrategi som har som mål å beskytte urskog og gammel skog.
Regjeringens svar
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen påpekte at regjeringen allerede har satt i gang et arbeid for å etablere et kart over gjenværende skog som ikke er flatehogd etter 1940. Han understreket at et hogstforbud i opptil 30 prosent av den produktive norske skogen ville være for inngripende og skape uforutsigbarhet for skogbruket.
Vern eller bærekraftig bruk?
Debatten i Stortinget reflekterer en bredere diskusjon om balansen mellom vern av gammelskog og bærekraftig bruk av skogressurser. Mens noen argumenterer for at vern er nødvendig for å beskytte biologisk mangfold og klima, hevder andre at det norske skogbruket allerede er bærekraftig og at et vern vil være skadelig for næringen.
Veien videre
Stortinget vil fortsette å diskutere forslaget og dens implikasjoner for norsk skogbruk og miljøvern, men i skrivende stund er det ikke gjort noe vedtak. Med et økende fokus på klimaendringer og tap av biologisk mangfold, vil utfallet av denne debatten være avgjørende for fremtidig forvaltning av norske skoger.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen viste til at. det er bred faglig enighet om at det er viktig med god og bedre kunnskap om den eldste skogen. I et forskeropprop ba nylig 167 forskere fra 17 institusjoner, deriblant mange ledende forskere innen biologi og økologi, regjeringen om å kartfeste og dokumentere naturverdiene i gjenværende naturskoger for å kunne sikre de viktigste arealene med den typen skog.
– Omfanget av den aller eldste skogen øker, men det skjer fra lave nivåer. Skog med bestandsalder over 160 år utgjør nå mellom 3 pst. og 4 pst. av all produktiv skog. Det er ikke forbudt å hogge i denne skogen, og noe slik skog hogges. Likevel er det viktig for meg å understreke at arealet øker fordi mer skog enn det som hogges hvert år, går fra å være 159 år til å bli 160 år, sa han under debatten.
Les hele debatten her, på Stortingets egne nettsider.
