92 prosent av kalvene drept av rovdyr?

Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at rovdyr står for ni av ti kalvetap i reindriften. Kongeørn er den verste kalvedrepen, mens jerv tar flest voksne dyr. Samtidig gis det bare erstatning for 25 prosent av det totale tapet i reinsdrifta.

Dette går fram av rapporten «Ressursregnskap for reindriftsnæringen. For reindriftsåret 1. april 2023 – 31. mars 2024» utgitt av Landbruksdirektoratet.

Rapporten viser at for alle reindriftsområder er størsteparten av kalver som meldes tapt, og hevdes å være så høy som 92 prosent meldt å være tapt til rovvilt. Det er etter meldingene å dømme kongeørn som står for mesteparten av tapene til rovdyr innen reindrifta.

Reindriftsnæringen sliter med massive tap av dyr, og nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at situasjonen er dramatisk. I driftsåret 2023/2024 ble altså hele 92 prosent av alle tapte kalver meldt drept av fredet rovvilt. Det går ikke fram av rapporten om dette tilsvarer også det antall reinkalver som faktisk blir erstattet, men er altså det reineierne selv melder inn til staten.

Tallene fra ressursregnskapet for reindriftsnæringen avslører store regionale forskjeller i tapene. Troms og Nordland har de høyeste tapstallene over tid, med kalvetap på mellom 53 og 62 prosent gjennom de siste fem sesongene.

Kongeørn tar mest kalv

Kongeørn er det rovdyret som tar flest kalver i reindriften. I 2023/2024 ble 51 prosent av alle kalver som gikk tapt til rovvilt meldt drept av kongeørn. Dette gjelder for alle områder unntatt Nordland, hvor gaupe tar mest kalv med 37 prosent, og Nord-Trøndelag hvor jerv står for 40 prosent av kalvetapene.

Gaupe og jerv følger etter kongeørn som de mest skadelige rovdyrene for kalver, med tapsandeler på henholdsvis 24 og 22 prosent i hele reindriften. Bjørn og ulv forårsaker færrest kalvetap, med bare 2 og 1 prosent av det totale tapet.

Jerv dreper flest voksne dyr

For voksne reinsdyr er bildet annerledes. Jerv står bak 47 prosent av alle voksne dyr som meldes tapt til rovvilt, fulgt av gaupe med 38 prosent. Jerv er det mest skadelige rovdyret for voksne dyr i de fleste områder, inkludert Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark, reinlagene og hele Øst-Finnmark, går det fram av rapporten.

Gaupe dominerer tapene av voksne dyr i Troms, Nordland og Kautokeino midtre sone. Kongeørn står for 10 prosent av tapene av voksne dyr, mens bjørn og ulv forårsaker henholdsvis 3 og 1 prosent av tapene.

Store regionale forskjeller

Tapstallene varierer betydelig mellom ulike reindriftsområder. I Øst-Finnmark var kalvetapene i siste driftsår mellom 25 og 52 prosent i Polmak/Varanger, Karasjok østre sone og Karasjok vestre sone. De tre sonene i Vest-Finnmark hadde kalvetap mellom 44 og 52 prosent.

Reinlagene har hatt de laveste oppgitte kalvetapene over tid, etterfulgt av Sør-Trøndelag/Hedmark og Polmak/Varanger. Troms og Nordland skiller seg ut med de høyeste tapstallene både for kalv og voksne dyr.

Overlapp skaper problemer

Et stort problem er at mange kalvingsområder for rein overlapper med prioriterte rovviltområder. I Nordland dekkes hele 99,8 prosent av kalvingslandet av forvaltningsområder for rovvilt, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 93,5 prosent og Sør-Trøndelag/Hedmark 92,4 prosent.

Dette store overlappet øker risikoen for tap av reinkalver til rovvilt betydelig. I hele reindrifts-Norge dekkes 57,6 prosent av kalvingsområdene av rovvilt-forvaltningsområder.

Dyrt for næringen

Rovdyrtapene koster reindriftsnæringen dyrt. For reindriftsåret 2022/2023 ble det utbetalt totalt 89 millioner kroner i erstatning for rein tapt til rovvilt. Likevel er det et stort gap mellom hva som søkes erstattet og hva som faktisk blir utbetalt, heter det i rapporten.

Det ble søkt rovvilterstatning for 88 prosent av all tapt rein i reindriftsnæringen, men bare 28 prosent av det søkte tapet ble erstattet. Dette tilsvarer 25 prosent av det totale tapet.

Mangler sikre tall

Et hovedproblem i rovviltforvaltningen er mangelen på objektive data om hvor mange rein som faktisk tapes til rovvilt. For bare omkring 5 prosent av reinen det søkes rovvilterstatning for, er det mulig å fastslå dødsårsaken med sikkerhet.

Dette understreker behovet for sikrere tall på antall rein drept av rovvilt, spesielt når det gjelder kongeørn. Forskningen mangler kunnskap om kongeørnens predasjon på rein, inkludert hvor mange kongeørn som finnes i de ulike områdene og deres drapstakt.