WWF Verdens naturfond går til søksmål mot den norske staten etter beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Organisasjonen hevder at konsekvensutredningen er mangelfull og setter en farlig presedens for fremtidig forvaltning.
Fredag markerte en historisk vending i norsk næringspolitikk da regjeringen formelt åpnet norske havområder for gruvedrift. Dette skjer til tross for betydelig motstand fra fagmiljøer og internasjonale aktører. WWF Verdens naturfond står nå i spissen for en juridisk kamp mot staten, og hevder at beslutningen er basert på en utilstrekkelig konsekvensutredning.
– Norges beslutning om å gå videre med å åpne enorme havområder for gruvedrift er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Juridiske bekymringer
WWF peker på at konsekvensutredningen som ligger til grunn for Stortingets vedtak ikke møter kravene i Havbunnsmineralloven. Miljødirektoratet har også uttrykt bekymring i sitt høringssvar.
– Konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap om naturen i dyphavet til å kunne vurdere konsekvensene av leting og utvinning, verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Vi mener at det er for mange og for store kunnskapshull for at den rettslige minstestandarden som stilles til konsekvensutredninger kan være møtt, sier Andaur.
En farlig presedens
WWF advarer om at dersom beslutningen ikke utfordres, vil det tillate politikere å bryte lovverket og forvalte uten tilstrekkelig grunnlag.
– Om ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde. Det vil sette en ny og farlig presedens for hvordan både sittende regjering og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger. Vi håper regjeringen snur i saken og trekker tilbake åpningsvedtaket.
Politisk motstand
Flere partier, inkludert SV, Venstre, Rødt, MDG og KrF, stemte mot åpningen i Stortinget, og pekte på mangler i konsekvensutredningen. Internasjonalt har 25 land, Europaparlamentet, næringslivsaktører og over 800 havforskere uttrykt motstand mot havbunnsgruvedrift og bedt om et moratorium eller forbud.
