En omfattende norsk studie avdekker potensielle miljørisikoer knyttet til legemiddelutslipp fra sykehus. Mens noen legemidler utgjør en klar trussel, er det mangel på kunnskap om effektene av mange andre.
Forskere har undersøkt legemidler som slippes ut fra sykehus til kommunalt avløpsnett, og i innløp og renset avløp fra mottagende avløpsrenseanlegg. I den største norske studien av sitt slag siden 2007, ble det gjort analyser av 157 legemidler hvert kvartal over fire år.
– Det meste av det vi bruker av legemidler finnes igjen i avløpsvann. Og mange av legemidlene er vanskelig nedbrytbare, slik at de forblir i miljøet over tid, sier seniorforsker Merete Grung i NIVA.
Kjønnshormoner og betennelsesdempende midler over grenseverdier
En risikovurdering avslørte at kvinnelige kjønnshormoner (østron og østradiol) utgjorde den største miljørisikoen. Disse hormonene finnes i noen legemidler, men størstedelen av det vi finner i avløpsvannet er hormoner som skilles ut av kvinner i fertil alder. Også for det betennelsdempende middelet diklofenak ble det påvist potensielle negative miljøeffekter.
– Diklofenak er et legemiddel som inntil 2021 ble solgt uten resept. Det populære middelet er imidlertid nå på Vanndirektivets «watch-liste», og det er foreslått grenseverdier i vann. Det vil være viktig å følge med på om bruken reduseres etter at det er innført reseptplikt, sier Grung.
Uvisst hvor grensen går
Forskerne sier at de ikke vet sikkert hvor mye av visse legemidler som er trygt for miljøet, fordi det mangler undersøkelser om hvor giftige de egentlig er.
– Slam fra avløpsanlegg blir i noen grad brukt som jordforbedring, og noen legemidler kan dermed havne i maten vår. Dette er én av årsakene til at det er viktig med mer kunnskap for å forstå hvor mye avløpsvann fra sykehus bidrar til miljøproblemer, og om det er hensiktsmessig å innføre spesielle rensesystemer for sykehusenes utslipp, sier Grung.
