Totalt mistet 88 personer livet i drukningsulykker i Norge i 2022, en økning på 17 prosent fra året før.

Dette er alarmerende tall, og viser at det er behov for en nasjonal handlingsplan for drukningsforebygging, opplyser Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet.

I desember alene mistet åtte personer livet i drukningsulykker, noe som er det høyeste antallet på 25 år. Fire av ulykkene skjedde etter fall fra land i sjø eller elv, mens to personer omkom etter at en snøscooter gikk gjennom isen på et vann. Det var også en ulykke fra fritidsbåt, og en person omkom etter at traktoren han satt i kjørte ut i sjøen. Sju av de åtte omkomne var menn.

Økte med 28 prosent

Drukningsulykker fra fritidsbåt økte også med 28 prosent sammenlignet med året før. Ti av de 32 personene omkom etter å ha falt mellom båt og brygge, resten av ulykkene skjedde etter fall over bord, kantring og grunnstøting. Det var drukning fra fritidsbåt i alle landets fylker i 2022. Vestland hadde åtte ulykker med fritidsbåt, mens fem personer omkom i Viken.

To barn under 14 år druknet også fra fritidsbåt i fjor. Dette er første gang på seks år at barn mistet livet i drukningsulykker fra fritidsbåt. 80 prosent av de som omkom i båtulykker i fjor var eldre enn 40 år. Fem menn druknet fra yrkesfartøy i 2022, mot to året før. Alle ulykkene skjedde i Nord-Norge.

Kroppen får kuldesjokk

Redningsselskapet minner om at 60 prosent av drukningsulykkene skjer utenom sommermånedene. Faller du i vannet på vinteren og store deler av året ellers, får kroppen kuldesjokk. Hvis du får panikk og puster inn vann, er sjansen for å drukne stor, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Det er viktig å understreke at drukning kan skje i alle typer vann, både sjø, elver, basseng og andre vannmasser. Derfor er det viktig å ha en nullvisjon for alle typer drukningsulykker og en nasjonal handlingsplan for drukningsforebygging .

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!