Det uttaler Agder Venstre i en uttalelse fra årsmøtet 2. mars 2024.
Årsmøtet slår fast at havet er en viktig ressurs og at den i tillegg til å være viktig for matforsyning, transport og rekreasjon, tar det opp cirka 30 prosent av menneskeskapt CO2 og over 90 prosent av den akkumulerte energien fra klimaendringene i perioden 1971–2010.
Vår tids største utfordring er ikke bare klimakrisen, men også naturkrisen – tap av biologisk mangfold. Dette skjer over hele verden, også her i vårt eget nabolag, heter det i uttalelsen.
– Havområdet utenfor kysten vår, Skagerak hvor også Oslofjorden inngår, hadde rundt år 2000 en markant nedgang i bestanden av en rekke fiskearter som torsk, sei, lyr og kolje. Nedgangen var såpass dramatisk at Havforskningsinstuttet (HI) omtaler den som en kollaps, heter det.
De kan vise til en rekke rapporter som underbygger dette, basert på data som er hentet inn helt tilbake til 1919. Årsakene til kollapsen er uklare, men fra fagmiljø pekes det på flere sannsynlige faktorer som:
Forurensing. Gjødsling av jordbruksområder og utslipp av kloakk rundt Oslofjorden som medfører tilsig av giftstoffer og uønskede næringsstoffer som dras med kyststrømmen sørvestover.
Klimaendringer. Temperaturen i sjøen har økt. Spesielt torsk er følsom for dette, da det er mindre oksygen på dypere og kaldere vann, og for varmt i øvre vannlag. Torsk gyter ikke i temperaturer over 10 grader, og denne grensen er vi i ferd med å nå i Skagerak.
Overfiske. Moderne båter og utstyr gir stadig mer effektivt fiske. Ny teknologi gjør at hver fisk nå har små sjanser for å bli fullvoksen. Ingen fangstbegrensninger gjelder for fritidsfiskere, som antas å ta ut minst 3 ganger så mye torsk som yrkesfiskere.
Bunntråling. Skagerak er et av de mest trålede områdene i verden, og hvilken effekt bunntråling har på økosystemet i havet er utilstrekkelig dokumentert. Rekefiske overvåkes og er kvotebelagt, men effekten av bifiske er lite dokumentert. Det er kun i Skagerak at det
er lov å tråle med oppsamlingspose for fisk helt opp til 60 m dyp, dvs. også innenfor torskegytefelter. Bunntråling regnes også å ha en negativ klimaeffekt, da tang og organismer som har bundet store mengder CO2 blir forstyrret og virvlet opp slik at klimagasser føres tilbake til atmosfæren.
Tiltak i strandsone og i sjø. Mange kommuner gir dispensasjon fra byggeforbud i 100-meters sonen, og tiltak som brygger, kaier, strender, bygninger og næringsvirksomhet bygges i stor skala. Livet i fjæra er en viktig del av økosystemet i havet, og slike inngrep kan samlet gi en større effekt enn hva man er klar over.
– Situasjonen vedvarer og forverres, og en rekke arter finnes fortsatt i et meget beskjedent og synkende antall. Havforskningsinstituttet sendte bekymringsmelding til Fiskeridirektoratet i juni 2023 (Huse og Knutsen 2023). Her skriver de at det er håp om å kunne gjenoppbygge lokale bestander av torsk og andre bunnfiskarter, men at dette vil ta lang tid og kreve en rekke tiltak. For å kunne treffe riktige tiltak og å måle resultater av disse er det helt nødvendig å få et bedre kunnskapsgrunnlag for økosystemer i havet, hvor mange arter er avhengige av hverandre.
Norsk handlingsplan for naturmangfold, også kalt Stortingsmelding nr 14 – Natur for livet, ble godkjent i 2015. Plan for kyst og hav inngår her, men denne er etter vår oppfatning både mangelfull og dårlig fulgt opp.
Prosjektet kalt «Krafttak for kysttorsken» ble utført mellom Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og HI etter initiativ fra nasjonalparkene i ytre Oslofjord, hvor prosjektet la frem sin rapport i 2021 (Moland et. Al. 2021). Her pekes det også på en rekke årsaksforhold og anbefalte tiltak som det vil være naturlig å jobbe videre med.
Agder Venstre støtter Arendal Venstre sitt initiativ for å få på plass en egen handlingsplan for Skagerak før det er for sent. Årsmøtet oppfordrer alle Venstres lokal- og fylkeslag med tilknytning til Skagerak om å bli med på dette oppropet.