Regjeringen vil utrede et krav om at oppdrettsnæringen fra 2030 ikke lengre skal få lov til utslipp av lakselus.
Det går fram av en pressemelding fra klima- og miljødepartementet. Det går det fram at regjeringen vil styrke innsatsen for å ivareta de ville laksebestandene i Norge. Nå lanserer regjeringen en handlingsplan med tiltak mot de viktigste truslene.
– Handlingsplanen inneholder tiltak mot blant annet lakselus, rømt oppdrettfisk, Gyro, vasskraftregulering, forsuring, overutnytting og fremmede fiskeartar slik som pukkellaks, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.
Nedgang i bestandene
Det har vært en sterk nedgang i bestandene av atlantisk laks, også i Norge, siden slutten av 1970-årene. Sammenlignet med midten av 1980-årene er antallet laks som vender tilbake fra havet hvert år, halvert.
– Villaksen kan nå bli raudlista i Norge for første gang. Det er helt klart at det trengs konkrete tiltak for å snu denne utviklingen, sier Sveinung Rotevatn.
Stort ansvar
De norske bestandene av viltlevende atlantisk laks representerer en tredjedel av alle resterende bestander av arten. Norske vassdrag og hav- og kystområde utgjør noen av de aller viktigste leveområdene for villaksen i verdenen. Norge har derfor et særlig ansvar for å ivareta disse laksebestandene, noe vi også har forpliktet oss til gjennom nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler.
Som et ledd i bevaringa av atlantisk laks i Norge ble kvalitetsnormen for villaks vedtatt i 2013. Formålet med kvalitetsnormen er å sikre mangfold og høstbart overskudd i villaksbestandane. Hele 80 prosent av villaksbestandane i Norge når ikke målet i normen om minimum god kvalitet. Rømt oppdrettlaks og lakselus er regnet som de to største truslene.
Utrede nullutslipp
– Lakselus utgjør en stor risiko for villaksen. Regjeringen vil blant annet utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettanlegg fra og med 2030, sier Rotevatn.
Planen inneholder også tiltak mot en rekke andre påvirkningsfaktorer. Utfisking av rømt oppdrettslaks skal økes. Det skal utredes nye metoder for å spore og merke oppdrettslaks og hindre at rømt oppdrettslaks gyter. Arbeidet med å eliminere parasitten Gyrodactylus salaris og revisjon av eldre vanndragreguleringskonsesjoner vil fortsette.
Stor risiko
Fremmede fiskeartar utgjør en risiko for både biologisk mangfold, produktiviteten til lokal laksefisk og akvakultur.
Invasjonen av pukkellaks i 2021 er den største vi har hatt i Norge noen sinne. Erfaringer fra Troms og Finnmark har vist at målrettede fangstuttak kan redusere gytefiskbestanden av pukkellaks.
– Vi vil opprette en nasjonal kompetansegruppe for pukkellaks for å koordinere arbeidet med utfisking på regionnivå. Videre vil innkjøp og montering av flyteristfeller i femten prioritere vanndrag i Øst-Finnmark være et viktig innsatsområde i 2022, sier Rotevatn.