Haugesund havn er nå åsted for et eksperiment der forskere tester bruken av brun kalk for å bekjempe den invaderende arten hamnespy, også kalt sjøpung.
Havforskningsinstituttet har, med støtte fra Miljødirektoratet, innledet et prosjekt for å bekjempe den invasive arten hamnespy ved hjelp av brun kalk i Haugesund havn, som er kjent for sin store forekomst av hamnespy.
– Det er viktig at vi gjør det vi kan for å bremse spredningen av hamnespy til et slikt nivå at vi unngår de mest negative konsekvensene arten kan ha for naturmangfold og sårbar natur, oppdrett og annen næring, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
En trussel mot det marine økosystemet
Hamnespy er en type sjøpung som ikke naturlig hører hjemme i norske farvann. Arten vokser som et teppe på havbunnen og tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der. Sjøpungen kan blant annet vokse på kaier, skipsskrog, småbåter og flytende objekter som tauverk, flytebrygger og blåser.
En mulig løsning
Siden arten ble oppdaget i Norge i 2020, har havforskere forsøkt å finne metoder for å bekjempe den. Den 25. oktober ble det gjennomført et forsøk i Haugesund havn for å bekjempe hamnespy med brun kalk. Dette har allerede blitt testet i laboratoriet, hvor det ble observert en dødelighet på 98 prosent hos sjøpungen.
– Vi bruker partikler fra en type brun kalk. Når det kommer i kontakt med vann utvikler det varme, og så blir det surt, forklarer forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet, som utførte forsøket med finansiering fra Miljødirektoratet.
To metoder testet
Først hengte forskerne opp matter langs den hamnespyinfiserte betongkaia i Haugesund. I disse mattene er det lommer som er fylt opp med kalk. Disse skal henge i direkte kontakt med hamnespyet i 24 timer.
I det andre forsøket la dykkere ut et lag med kalkpartikler i et utvalgt område. Det ble brukt en egenutviklet «pyramide» for å beskytte dykkerne mot stoffet. Dykkerne bør ikke få stoffet på seg. Derfor har vi utviklet denne pyramiden, for å gjøre det sikrere å fordele ut kalken, sier Husa.
Mulige negative effekter
Kalkproduktet som blir brukt mot hamnespyet kan ha negative effekter på andre organismer.
– Dette er først og fremst en test for å se hvordan den brunne kalken fungerer i sjø. Vi tar høyde for at det også kan påvirke andre arter som bor der, sier Husa.
Norges forpliktelser
Norge har forpliktet seg gjennom FNs naturavtale, til å prioritere arbeidet mot fremmede arter i større grad.
– Vi skal prøve å forhindre at prioriterte fremmede arter blir introduserte og blir etablerte. Vi skal også jobbe med å redusere introduksjons- og etableringstakten for andre kjente eller potensielle fremmede skadelige arter med minst 50 prosent innen 2030.
Dette gjør arbeidet med å begrense spredningen av hamnespy ekstra viktig, opplyser miljødirektør Ellen Hambro.
Det er nå rundt 40 fremmede marine arter registrert i Norge, mens det i Middelhavet er hele 900.
– En slik situasjon som det vil selvfølgelig ikke vi ha. Men det kan bli mye verre her også, om vi ikke gjør noe. Vi håper å kunne begrense utbredelsen med tiltak mot spredning, og finne metoder som kan fjerne arten fra sårbare områder og viktige områder for næringsaktivitet. Derfor støtter vi tiltak som disse forsøkene med brun kalk, sier Hambro.
