Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt grønt lys for skadefelling av én ulv, en beslutning som vekker sterke reaksjoner.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har, med hjemmel i naturmangfoldloven, gitt tillatelse til skadefelling av én ulv i Sør-Varanger kommune. Dette etter dokumenterte skader på reindrifta, hvor 44 rein har falt som offer for ulven gjennom vinteren. Tillatelsen, som gjelder fra 14. til 21. mai 2024, skaper bølger i lokalsamfunnet og blant naturvernere.
Søknad fra kommunen
Tillatelsen kommer etter en søknad fra Sør-Varanger kommune, og er et svar på de alvorlige skadene ulven har forårsaket på reindrifta. Med 44 dokumenterte tap av rein til ulv, og ulven observert nær kalvingsland, anses situasjonen som kritisk. Det er med hjemmel i naturmangfoldloven og forskrift om forvaltning av rovvilt at Statsforvalteren i Troms og Finnmark gir skadefellingstillatelse på én ulv i nærmere avgrenset område i Sør-Varanger kommune.
Stramme vilkår
Skadefellingstillatelsen kommer med en rekke vilkår for å sikre en human og forsvarlig gjennomføring. Blant annet må ammunisjon med ekspanderende prosjektil brukes, og det stilles krav om avlagt skyteprøve for storvilt. Kommunikasjonen mellom jegerne må være god for å unngå unødvendig skade på annet vilt og naturmangfold.
– Fellingsleder er ansvarlig for at alle som deltar i fellingsforsøket er gjort kjent med avgrensninger og vilkår for fellingstillatelsen, heter det i tillatelsen.
10 personer i åtte dager
Statsforvalteren har også satt en øvre økonomisk ramme for skadefellingsforsøket, begrenset til 10 personer og 8 dager, med en døgnsats på 1910 kroner per deltaker. I tillegg kommer dekning av direkte og dokumenterte kostnader. Etter gjennomføringen skal det rapporteres om fellingsforsøket.
Dersom maksimalt antall jegere deltar, vil fellingsforsøket koste nærmere 20.000 kroner per døgn. Etter åtte døgn kommer prisen på 152.800 kroner. I tillegg kommer utgifter som jegerne har.
Splittet opinion
Tillatelsen til skadefelling av ulv i Sør-Varanger vekker debatt. Mens noen ser det som en nødvendig handling for å beskytte reindrifta, ser andre det som et alvorlig inngrep i naturen. Diskusjonen går på tvers av lokalsamfunn, naturvernere og myndigheter, og reiser spørsmål om hvordan vi best kan sameksistere med rovdyrene i vår natur.