Norge ligger nesten 18 prosentpoeng under EUs mål for materialgjenvinning av avfall innen 2025. En ny rapport avslører at vi må bli flinkere til å kildesortere både hjemme og på jobb.
I 2022 ble kun 37,3 prosent av Norges avfall forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet. Dette er langt under EUs mål om 55 prosent innen 2025, som også gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Eftas overvåkingsorgan (Esa) har publisert en ny avfallsrapport som fungerer som et tidlig varsel for land som står i fare for ikke å nå målene.
Norge ikke alene
Norge er ikke det eneste landet som sliter med å nå målet. Åtte EU-land, inkludert Sverige, risikerer også å ikke oppfylle kravene. Sverige rapporterte en måloppnåelse på 38,3 prosent, bare marginalt bedre enn Norge.
Lyspunkter i mørket
Til tross for de dårlige tallene, finnes det noen positive aspekter. Norge har allerede nådd målet om mindre enn 10 prosent husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall til deponering innen 2035, med kun 3 prosent i 2021. Landet ligger også an til å nå det overordnede målet om 65 prosent materialgjenvinning av emballasjeavfall, med 58,3 prosent i 2021.
Ros for panteordning
Norge får skryt for sin effektive panteordning, som gir opptil 100 prosent returandel på engangsflasker og -bokser. I tillegg trekkes forskning på gjenvinning av matavfall til fôr i lakseoppdrett i Bergen kommune fram som et godt eksempel på innovativ praksis.
Veien videre
Fra 1. januar 2025 innføres det strengere krav til kildesortering for norske kommuner og virksomheter. Dette inkluderer utsortering av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje, samt tekstilavfall. Miljødirektoratet har også foreslått en lovendring om differensiert avfallsgebyr for å stimulere til økt materialgjenvinning, melder Miljødirektoratet.
Esas anbefalinger
Esa har kommet med flere konkrete forslag til tiltak som kan øke materialgjenvinningen i Norge:
- Utvikle og implementere et kvalitetssystem for kompost og biorest
- Gi retningslinjer og gode eksempler til kommunene for økt separat innsamling og materialgjenvinning
- Forbedre ordninger for separat innsamling av plast, bioavfall og tekstiler, særlig for næringsavfall
- Vurdere sentralsorteringsanlegg for å fange opp gjenvinnbart avfall i restavfallet
- Øke bevissthet hos spesifikke målgrupper for å øke deltakelse i separat innsamling
- Introdusere avansert gebyrmodellering i produsentansvarsordningene for emballasjeavfall
Norske myndigheter vil nå vurdere disse anbefalingene i det videre arbeidet for å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av avfall. Det er tydelig at det kreves en betydelig innsats fra både myndigheter, næringsliv og privatpersoner for å snu trenden og nå de ambisiøse målene innen 2025.
avfall, gjenvinning, miljø, EU, kildesortering, panteordning, bærekraft, avfallshåndtering, resirkulering, miljøpolitikk
