Dette er en leder, og Fauna.no står for innholdet.
Hvor sammenlignbare historien om ulvene på Isle Royale i USA er med innavl av den skandinaviske ulvebestanden, er usikker. På Isle Royale var det i sin tid svært få ulver som kom kom seg over isen og formerte seg. Bestanden var innavlet og til slutt kollapset den. En lignende situasjon med en håndfull ulver var utgangspunktet for den Skandivaniviske bestanden. Den er også sterkt innavlet, og spørsmålet er hvor lenge den kan klare seg uten at det kommer et omfattende innslag av nye gener inn i bestanden.
Det er i det minste en teoretisk mulighet for at den Skandinaviske bestanden også kan kollapse, og det kan være at noen ser nytten av en innavlet ulvebestand. Derfor er det interessant å merke seg at det fra enkelte hold ropes «ulv, ulv» når det kommer friskt ulveblod til landet.
Noen mener, blant annet ifølge ulike Facebook-innlegg, at det er merkelig at det kommer nye ulver inn enkelte høster. Det snakkes om fortsatt om ulver som skal komme fra dyreparker, og kjørt til Skandinavia og blitt sluppet ut. En er opptatt av at ulvene som kommer til Norge ikke blir oppdaget før de er i kongeriket. Dette er jo beviselig feil, fordi en av høsten ulver har vært registret av svenske myndigheter før den kom til Norge.
Innavl hos ulv i Norge er et komplekst tema som involverer flere aspekter, inkludert årsaker, konsekvenser og tiltak. Innavl hos ulver i Norge og Sverige skyldes hovedsakelig at den skandinaviske ulvebestanden stammer fra et fåtall individer. På 1980- og 90-tallet utvandret tre ulver fra den finsk-russiske bestanden til Skandinavia, og disse har lagt grunnlaget for dagens bestand. Dette har ført til at ulvebestanden i Skandinavia er nært beslektet, ofte på nivå med søsken.
Innavl kan føre til innavlsdepresjon, som er en reduksjon i bestandens levedyktighet og reproduksjonsevne. Dette kan være i form av skjelett- og tannstillingsdefekter, sterilitet hos noen hanner, og generelt færre og mindre valpekull.
Det er også observert at innavlede tisper får valper senere enn tisper med lavere grad av innavl, noe som kan skyldes dårligere forfatning eller mindre attraktivitet overfor hanner.
For å motvirke innavl og sikre ulvens overlevelse i Skandinavia på lang sikt, er det viktig med jevnlig input fra immigranter, i snitt én per generasjon, ifølge Norsk institutt for naturforskning.
Det er også foreslått å skjerme genetisk viktige ulver fra jakt, slik Statsforvalteren i Innlandet har besluttet i høst. Videre er det viktig med en forvaltningspraksis som tillater en større bestand innenfor ulvesonen og som beskytter ulven fra ulovlig felling.
Tilbake til Isle Royale i Nord-Amerika, hvor en isolert ulvebestand opplevde kollaps, kan det være noen ser nytten i en innavlet ulvebestand. Gjennom sine handlinger og innspill overfor norske myndigheter, vil argumenter som taler mot beskyttelse av genetisk viktige ulver, over tid kunne bidra til at den Skandinaviske ulvebestanden ikke får mange nok nye gener inn i bestanden. Vi skal overlate svaret på det til fagfolkene, men dersom det ikke blir gjort nok for å motvirke innavl, er det i det minste en teoretisk mulighet for at ulvebestanden i Skandinavia på et tidspunkt der innavlen har gått for langt, kollapser. Da kan vi stå uten ulv i Skandinavia.
Innavl hos ulv i Norge er en alvorlig trussel mot bestandens helse og levedyktighet. Det er nødvendig med tiltak som fremmer genetisk variasjon, for eksempel ved å beskytte genetisk viktige individer og tillate innvandring av ulver fra andre områder.
For å motvirke mer innavl, bør ikke norske myndigheter godta argumenter som skader på husdyr og eller lytte til de som personlig har redsel for ulver eller store hundedyr generelt. Her trenges det heller mer informasjon for å redusere den engstelse enkelte måtte ha for rovdyr, og ulv spesielt.