Organisasjonen NOAH har klaget Norge inn for Bernkonvensjonen fordi den mener at landet bryter den internasjonale konvensjonen på flere områder.
Klagen ble formelt sendt Bernkonvensjonen våren 2022, men klagen er enda ikke avgjort. NOAH har i mellomtiden gått på tap om ulvesaken i norske domstoler. Organisasjonen mener at Norge bryter med den internasjonale konvensjone som Norge er forpliktet til å følge. Behandlingen i Bernkonvensjonen pågår uavhengig at norske rettsprosesser, men Miljødirektoratet skal etter pålegg gi sitt svar i februar.
Klagen fra NOAH og andre privatpersoner er rettet mot det norske Klima- og miljødepartementets godkjennelse av jakt på 54 ulver ut av en populasjon på 69-86 ulver, noe som utgjør mer enn to tredjedeler av den norske ulvebestanden. NOAH hevder at denne beslutningen bryter med flere bestemmelser i Bernkonvensjonen.
Ulvejakt i strid med konvensjonen
NOAHs klage fokuserer på fem avgjørelser tatt av Klima- og miljødepartementet om lisensjakt på ulver for befolkningskontroll utenfor ulvesonen i 2021-2022. Disse avgjørelsene åpnet for avliving av totalt 26 ulver i fem forskjellige rovdyrforvaltningsregioner. Jakttiden er satt til 1. desember 2021 til 31. mai 2022, i henhold til Forskrift om forvaltning av store rovdyr. NOAH mener at disse avgjørelsene er i strid med Bernkonvensjonen, som Norge er en del av. Konvensjonen har som mål å sikre bevaring og beskyttelse av ville plante- og dyrearter og deres naturlige habitater, spesielt de som er truet og sårbare.
Brudd på konvensjonens bestemmelser
NOAH mener at avgjørelsene om befolkningskontroll av ulver (lisensjakt) utenfor ulvesonen bryter med følgende bestemmelser i Bernkonvensjonen:
Artikkel 2: Å ekskludere 95% av en kritisk truet art fra sitt naturlige utbredelsesområde er ikke i tråd med artikkel 2, gitt det lave antallet ulver i Norge og den ekstremt høye innavlskoeffisienten (0,24). Så lenge det politisk fastsatte befolkningstaket brukes som maksimumsgrense for ulvebestanden i Norge, holdes ulven på statusen kritisk truet (CR) på ubestemt tid.
Artikkel 4: Ved å ekskludere ulvens tilstedeværelse fra 95% av sitt territorium, sikrer ikke Norge tilstrekkelige habitater, inkludert ruter for migrasjon, for den kritisk truede ulvebestanden.
Artikkel 6: Med helårs avliving og lisensjakt (også i parringstiden) og ved å vedta årlig høye kvoter for å begrense veksten og/eller utbredelsen av den kritisk truede ulvebestanden, sikrer ikke Norge den spesielle beskyttelsen av ulven.
Artikkel 9(1)(e): Norge har ikke innarbeidet den siste delen av artikkel 9 med sine respektive begrensninger i sin nasjonale lov; lisensjakten som er motivert av den rene reduksjonen av antall ulver og deres utbredelsesområde i Norge, har ingen juridisk grunnlag.
Den spesifikke arten som er berørt er Canis lupus – ulven, som er inkludert i Vedlegg II til Bernkonvensjonen.
Siri Martinsen er veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter.
Negative effekter
NOAH mener den negative effekten er at ulvebestanden i Norge og Sverige blir presset ytterligere mot utryddelse. Ulvebestanden i Norge er kategorisert som «kritisk truet» (CR) og som «truet» (EN) i Sverige. Ifølge den svenske rødlisten for arter 2020, ble den svenske ulvebestanden oppført fra «sårbar» (VU) til «truet» (EN).
Ifølge klagen indikerer dette indikerer at bevaringsstatusen for ulven har forverret seg. Nylige vitenskapelige rapporter konkluderer med at ulvebestanden i Norge og Sverige er den mest innavlede ulvebestanden i verden og har en høy risiko for utryddelse hvis det ikke tas hensyn til presserende tiltak. Nye data viser at populasjonens grunnleggende individer allerede viste tegn på innavl og at den skandinaviske ulvebestanden er i genetisk fare.
