Nedskjæringer truer Norges største marine forskningsmiljø.
Havforskningsinstituttet står overfor betydelige økonomiske utfordringer som kan resultere i store nedskjæringer. Nye automatiserte metoder kan være løsningen, men krever tid for å implementeres.
Kritisk tid for havforskning
Havforskningsinstituttet, Norges største forskningsmiljø innen marin forskning, risikerer et underskudd på mellom 50 og 100 millioner kroner. Regjeringens nylige statsbudsjett gir ingen lindring, og instituttet må nå vurdere omfattende kutt. Forsker Terje van der Meeren uttrykker bekymring for at nedskjæringene kommer på et tidspunkt hvor kunnskapsbehovet om klimaendringer og nye næringer som havvind er stort.
– Vi er i en omstillingsprosess der formålet er å bli mer effektive og dermed spare kostnader. Det kommer også til å bety at vi må nedbemanne. 60 prosent av utgiftene våre er lønn, sier van der Meeren til forskerforum.no.
Automatisering som løsning?
En del av løsningen kan ligge i økt bruk av automatiserte metoder og ubemannede farkoster for datainnsamling. Dette kan redusere behovet for kostbare skipstokt.
– En flåte av ubemannede farkoster skal gjøre en del av den jobben. Dette er en liten overflatefarkost som er spekket med elektronikk og dessuten er ganske stillegående, forteller van der Meeren.
Samtidig understreker han viktigheten av fortsatt biologisk prøvetaking med tradisjonelle metoder for å opprettholde nødvendige tidsserier på biologiske data.
Kunstig intelligens i forskningen
Instituttet ser også på mulighetene for å bruke kunstig intelligens til å analysere store datamengder mer effektivt. Dette kan frigjøre tid til annen forskning, men kan også føre til færre forskere over tid.
– Kunstig intelligens kan brukes til å frigjøre tid til annen forskning, men det kan også på sikt føre til at det blir færre forskere, sier van der Meeren.
Fremtiden for havforskning
Til tross for utfordringene, ser Havforskningsinstituttet muligheter i den digitale omstillingen. Instituttet må balansere mellom å innføre nye teknologier og sikre at tradisjonell datainnsamling ikke svekkes.
– Man burde egentlig utviklet armada-strategien ved siden av metodikken og datainnsamlingen man gjør på tradisjonell måte, mener van der Meeren.
Med Norge i en ledende rolle internasjonalt innen havforvaltning, er det avgjørende at havforskningen ikke bygges ned i en tid hvor kunnskapsbehovet bare øker.
