Naturvernforbundet mener regjeringens nye handlingsplan for naturmangfold er utilstrekkelig. De krever strengere tiltak for å beskytte norsk natur.
Fredag la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik og landbruks- og matminister Geir Pollestad fram regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Denne handlingsplanen for naturen viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022.
Regjeringen får stryk
Regjeringa gjør alt de kan for å unngå å forplikte både seg selv og alle andre. De kan ikke reise til naturtoppmøtet i Colombia om en måned med dette i sekken, mener Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen. Heldigvis tror hun mye kan rettes opp med innstramminger og ansvarliggjøring på Stortinget.
Nestleder Pernille Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet påpeker at det har blitt stadig mer synlig hvor mye av naturen som bygges ned. Kommunene har hovedansvaret for arealplanlegging i Norge, men Naturvernforbundet etterlyser strengere krav til kommunene for å hindre at naturen bygges ned, bit for bit.
– Regjeringen leverer til stryk om arealplanlegging. Hovedstrategien er økt kunnskap og veiledning. Det er åpenbart ikke nok. Naturen vil fortsette å tape når utbyggerne presser på for nye hyttefelt eller næringstomter, sier Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen.
Mål for havvern mangler
Regjeringa mener Norge allerede snart har effektivt verna 30 prosent av landarealene, med enkelte forbedringer av dagens verneområder, mens for havet tør de ennå ikke melde noen nasjonal ambisjon.
Naturvernforbundet mener:
– Det er kritisk viktig for Norge å sette også et nasjonalt havvernmål snarest, med det store presset vi ser på havarealene fra ulike sektorer som gruvedrift, petroleum, industrielt fiske, oppdrett, kraftutbygging, sier Bonnevie Hansen og fortsetter;
– Norge bør ikke være fornøyd med å verne 30 prosent av landarealene som hovedsakelig hviler på at man har store verneområder på Svalbard, Jan Mayen og i norsk fjellheim, men lite vern av andre naturtyper. Det må også gjøres kraftig styrking av villreinområder, nøkkelbiotoper i skog og vassdragsvernområder hvis de skal telle som ekte vern, påpeker Bonnevie Hansen.
