Uttalelsene fra Kim Haugan Schei, leder for rovviltnemnda i Nordland, vitner om en leder som ikke lenger evner å skille mellom politisk kamp og forvaltningsansvar.
Når han omtaler egen nemnd som et «supperåd» og beskriver departementet som arrogant og uinteressert, er det ikke bare systemkritikk han formidler – det er et signal om at tilliten mellom forvaltningsnivåene er brutt.
Schei er ikke hvem som helst: han er en aktiv Senterparti-politiker og sauebonde. Det i seg selv gjør ham til en representant for sterke næringsinteresser i konflikten om rovdyrforvaltningen. Ingen kan kreve at et menneske skal være følelsesmessig nøytral når egen næring rammes, men det er nettopp derfor forvaltningssystemet bygger på klare habilitetsgrenser. En leder for rovviltnemnda må demonstrere tillit til prosessene, ikke avvise dem som meningsløse.
Når han på egen hånd erklærer at systemet er rigget til fordel for rovvilt og at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet «gjør som de vil», fremstår han ikke som en aktør som ønsker dialog – men som en politisk motstander av selve styringslinjen han er satt til å følge. Rollen som leder for en statlig nemnd forutsetter lojalitet til vedtatt politikk og evne til å representere hele samfunnet, ikke bare beitenæringen.
I en tid der mistilliten mellom beitebrukere, miljømyndigheter og forskningsmiljøer øker, er det spesielt uheldig at en leder bidrar til å polarisere ytterligere. Norge trenger rovviltnemnder som forsøker å bygge bro, ikke rive ned de siste restene av samarbeid.
Haugan Schei kan ha rett i at forvaltningssystemet trenger revisjon. Men idet han mister troen på rollen han selv spiller i dette systemet, mister han også sin legitimitet som leder. Forvaltningen av rovvilt krever ledere som står over konflikten — ikke midt i den.
Haugan Schei må derfor heller konsentrere seg om å sikre dyrene, enn å drive en personlig vandetta mot rovdyr som potensielt tar noen av dyrene hans. Han bør dessuten lese mer om Mattsilsynets holdning, som viser at det er dyreholders ansvar å holde husdyrene unna rovdyr. Det har verken Schei eller mange andre i landbruket ennå forstått, og dette utspillet er som mange andre fra samme side: Fokuser mest mulig på rovdyr, for å unngå fokuset på det enorme dyreplageriet som pågår, og som ikke har noen med rovdyr å gjøre i det hele tatt.
