Staten teller døde dyr som en del av bestanden når de fastsetter kvoten for felling av jerv.
Det går fram i en artikkel som Tor Bjarne Christensen har skrevet på hjemmesiden til Naturvernforbundet. Organisasjonen mener at mer enn femti døde jerver ble inkludert i bestandstallet da årets jaktkvote på jerv ble bestemt. Det har igjen medført en altfor høy jaktkvote på det sterkt truede dyret. Nå frykter Naturvernforbundet bruk av omstridte jaktmetoder som jakt inne i hiene for at kvoten skal fylles.
Årets lisensjakt på jerv tillater skyting av 140 dyr av en bestand som er beregnet til cirka 300 dyr. Det utgjør nærmere 47 prosent av bestanden. Av de 140 dyrene som kan skytes, kan 84 dyr være jervetisper.
– Det er fullstendig uforsvarlig å gi tillatelse til å skyte så mange dyr. Det virker som rovviltnemndene glemmer at de er satt til å forvalte et sterkt utrydningstruet dyr, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet, som også påpeker landets internasjonale forpliktelser for arten.
Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. På det tidspunktet var det registrert ialt 63 ynglinger, hvorav 14 var døde. Da rovviltnemndene bestemte jaktkvoten, tok de med de døde ynglingene i bestandsgrunnlaget, ialt 54 dyr. Det gjørde det mulig å vedta jakt på et høyt antall dyr.
– Rovviltnemndene må slutte å inkludere døde jerver og ødelagte ynglinger som grunnlag for jaktkvoter. Dette gir et totalt feil bilde av bestanden, og det skaper bare konflikter fordi mange tror at det er mer levende jerv i fjellet enn det som faktisk er tilfelle, sier Håpnes.
Han viser til at det hittil er skutt 59 jerv i inneværende i lisensjakten. Jakta startet 10. september og varer fram til 15. februar. Han mener at sjansen er liten for at hele kvoten på 140 dyr skal bli felt.
Frykter ny hijakt
Naturvernforbundet frykter at det igjen skal gis grønt lys til hiuttak. Det er en svært omstridt jakt, hvor Statens naturoppsyn (SNO) går inn i jervehiene og skyter ut dyrene. En slik jaktform strider med vanlig jaktetikk og brukes ikke på andre ville dyr.
– De altfor høye jaktkvotene fører til et sterkt press på myndighetene som ofte «gir etter» for beitenæringen som krever bruk av helikopter og snøskuter for å skyte enkeltdyr og jervetisper med nyfødte valper utover våren, sier Håpnes.
Tallenes tale
Naturvernforbundet viser til at Norge har tillatt hijakt i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt. Årets jaktkvote er satt til 140 dyr, nesten halvparten den kjente norske bestanden.
Krever nettotall
Naturvernforbundet krever nå at miljømyndighetene innfører bruk av nettotall for ynglinger og totalbestand, slik at kvotene blir lavere.
– Dagens praksis er ulogisk, konfliktdrivende og fører til krav om at Statens naturoppsyn må ut og skyte alle dyrene som står igjen på kvoten. Det er på høy tid å bruke riktig kunnskap, sier Håpnes. Han mener dessuten at en lisenskvote heller ikke skal tolkes som en kvote som må skytes, koste hva det koste vil. Dette er en maksimumskvote som kan skytes, legger han til.
Jerven står som sterkt truet på den norske rødlisten. Stortinget har vedtatt et eget bestandsmål for jerv på 39 ynglinger. Dette er fordelt på åtte regioner, med sine egne bestandsmål. Bestanden ligger over i alle regioner, men Naturvernforbundet mener at målene er altfor lave til at jervene skal kunne utvikle en livskraftig bestand i Norge.
– Norge forvalter en viktig del av den europeiske bestanden. Det betyr at vi har et spesielt ansvar for dem. Slik det er i dag, svikter vi det ansvaret, sier Håpnes.