Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)
I Norge har vi for tiden 23 levende ulver, eller nei, etter han som ble påkjørt og så skutt på Lillestrøm den 13.11, har vi 22 levende ulver (Rovdata).
Heldigvis er ikke dette alle ulver vi har. Det er de som er registrert foreløpig, men vi har ikke så mange, og færre skal det bli. Stortinget har bestemt at vi skal ha 4-6 ynglinger hvert år, hvorav minst 3 helnorske. Vi er nå på dette bestandsmålet, med tre registrerte familiegrupper. Likevel vil Rovviltnemndene skyte tre flokker i år; den helnorske revirmarkerende paret Rafjellet og grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden.
Dette utgjør til sammen inntil 18 individer. Som om ikke det var nok vil de også skyte ut 26 ulver utenfor sonen. Det blir 44, det, omtrent det vi har av ulv i Norge (Rovdata). Klimaministeren avgjør som regel rett opp under jul om Rovviltnemndene får det som de vil. Desember og januar er alltid en veldig vanskelig tid for rovdyrvernere.
Norge er 9 ganger større enn Danmark som nå har 29 ulver, hvorav tre ynglinger, og mener de har plass til 10 familiegrupper. Men vi har ikke plass til ulv? I Norge er myndighetene den største trusselen mot en levedyktig bestand av ulv. Norge er det eneste landet i verden som opererer med et maksimumsmål på truede arter. Norge har en forvaltning som fører til at bestanden av ulv holdes på et kritisk truet nivå nasjonalt.
Preget av innavl
Bestanden er preget av innavl og vanligste dødsårsak for ulv i Skandinavia er at den blir skutt. Gjennomsnittsalder ved død er 2,5 år. Vi gjeninnfører og bevarer arter som fjellrev og moskus. Hvorfor er ikke Norge like ivrige på å bevare ulv? I India bevarer de tigre og Chile tar vare på sine pumaer. Oman beskytter sine ulver og leoparder. Men i Norge drives det troféjakt på en kritisk truet art.
Sier nei til troféjakt
Norges troféjakt på ulv er i strid med Bernkonvensjonens artikkel 4 som slår fast at totalfredete, truede bestander med et svært strengt vern ikke skal avlives. Det finnes imidlertid noen unntaksvilkår, men disse er ikke oppfylt ved jakt. Norge bryter også eget lovverk, Naturmangfoldloven, blant annet § 5 – mål om at artene og deres genetiske mangfold ivaretas og forekommer i sine naturlige utbredelsesområder i levedyktige bestander.
Strider mot internasjonal lov
Troféjakten på ulv strider også med Naturavtalen COP 15 hvor Norge har forpliktet seg til å: sikre umiddelbare forvaltningstiltak for å stanse menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter og gjenoppbygge og bevare arter, særlig truede arter, for å redusere utryddelsesrisikoen betydelig og opprettholde og restaurere det genetiske mangfoldet.
I henhold til Dyrevelferdsloven § 3 har dyr egenverdi uavhengig av den nytteverdi de har for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Uetisk, uforsvarlig og uverdig.
Troféjakt på ulv er uetisk, uforsvarlig og uverdig. Troféjakt medfører stort stress og lidelse for dyrene som blir jaget og drept og er i strid med Lov om Dyrevelferd. Lisensjakt på ulv er troféjakt, da troféjakt defineres som jakt der målet ikke er å skaffe mat, men å felle et statuspreget, attraktivt bytte og ta vare på hele eller deler av det som suvenir.
Jegeren som skyter ulv får beholde skinnet. Det kalles dugnad, men det er bare en eufemisme for troféjakt. Det er heldigvis i ferd med å bli skamfullt å delta på jakt på utrydningstruede arter som ulv. Det skulle bare mangle. Norges Jeger- og fiskeforening (NJFF) har mindre rekruttering til ulvejakt nå enn før.
I 2015 deltok 6.200 lisensjegere på rovviltjakt. I 2023 er det 2.140 (SSB). I en tid med naturkrise og 68 % tilbakegang av ville arter siden 1970 er det svært uetisk å drive med troféjakt på rødlistede arter. I henhold til Naturavtalen skal vi ta vare på og restaurere 30 % natur innen 2030. En systematisk utrydding av ulv i Skandinavia er kontrært til dette målet vårt land har forpliktet seg til.
Eller har vi det? Det første den nye klimaministeren gjorde var vel å dra litt på det og lefle med kjøp av kvoter av andre land. Typisk norsk å unndra seg ansvar for å bevare og restaurere natur og ville dyr. Naturen skal danne en ramme for regjeringens politikk – hva mener de? Et tynt ferniss av flatehogst, tomme hav og utryddete dyrearter? Er det den naturen de snakker om? Er det det grønne skiftet?
Andre land har sameksistens
I andre land som for eksempel Romania, klarer de å få til sameksistens mellom rovdyr og mennesker. I Finland satser en på rovdyrturisme. Norske naturfotografer og naturinteresserte reiser nå til Nord-Finland for å få næropplevelser med ulv. Det er trist og uverdig at vi ikke kan bevare og styrke vår egen ulvebestand.
Ulv hører naturlig hjemme i norsk natur, de er en del av vår naturarv og vissheten om at vi har ulv i skogen gir verdifulle naturopplevelser og økt livskvalitet. Flertallet av den norske befolkning ønsker ulv i norske skoger (NINA; Krange & Skogen, 2018).
Nylig kom seks miljøvernorganisasjoner med krav i opprop til KLD og LMD om vern av rovdyra og min forening ARV slutter seg til dette med følgende punkter:
- Hvert land har et selvstendig ansvar for å bevare og styrke levedyktige bestander av ulv nasjonalt.
- Bestandsmål skal være minimumsmål og være vesentlig høyere enn i dag
- Forvaltningen må være kunnskaps- og forskningsbasert, ikke styrt av politiske, jakt- og næringsinteresser
- All jakt på rødlistede arter må forbys, herunder de store rovdyra
- Ulv og andre store rovdyr må få etablere seg i sine naturlige utbredelsesområder, ikke avgrenses til små, fragmenterte og stadig krympende soner
- Fellesnordiske og nasjonale forvaltningsplaner må fokusere på tiltak for fredelig sameksistens mellom rovdyr og mennesker
- Landene må styrke samarbeidet om bevaring og styrking av rovviltbestandene opp til levedyktighet