Under jakta 2025/26 ble 62.320 elger felt i Sverige, nesten hver femte av bestanden før jaktstart. Likevel har elgstammen økt tre år på rad. En ny forskningsrapport viser hvorfor – og hvor usikre tallene er.
Etter nesten ti år med nedgang har utviklingen snudd for den svenske elgstammen. Beregninger fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) viser at bestanden har økt gjennom tre år, til tross for et betydelig jaktuttak.
Ved jaktstart høsten 2025 ble det anslått at Sverige hadde omtrent 320.000 elger. I løpet av jaktåret 2025/26 ble 62.320 dyr felt. Det tilsvarer 19,5 prosent av bestanden ved jaktstart.
Forskerne anslo at omkring 255.000 elger var igjen etter at jaktuttaket og trafikkdødeligheten var trukket fra. Bestandsøkningen kommer fram når forskerne sammenligner utviklingen fra år til år.
Jegerne har snudd utviklingen
Den viktigste forklaringen på bestandsøkningen ligger i jakta, ifølge forskerne.
Gjennom flere år ble elgstammen bevisst redusert. Nå har jegerne felt færre dyr, og det har bidratt til at bestanden igjen vokser.
Forsker Fredrik Widemo ved SLU forklarer at avskytingen riktignok har begynt å øke igjen, men at antallet felte elger fortsatt er lavere enn det som skal til for å oppveie tilveksten fra nye kalver.
Rapporten viser også at jaktuttaket varierer mellom aldersgrupper og kjønn. Kalver utgjør den største andelen av de felte dyrene, mens voksne elgkyr gjennomgående har lavest uttak.
Ulv og bjørn påvirker også
Selv om jakta har størst betydning for bestandsutviklingen, påvirkes elgen også av andre forhold.
Tilgangen på mat, skogbruk, klimaendringer og rovdyr spiller inn. Både ulv og bjørn kan påvirke bestanden gjennom predasjon, mens endringer i skogens sammensetning påvirker næringsgrunnlaget.
I de svenske bestandsberegningene inngår opplysninger om hvor ulverevirene finnes.
Forskerne understreker samtidig at de nasjonale tallene skjuler betydelige regionale og lokale forskjeller. En voksende svensk elgstamme betyr derfor ikke at antallet elger øker overalt.
Økende usikkerhet om tallene
Et interessant funn i forskningsrapporten er at usikkerheten i bestandsberegningene har økt de siste årene.
Det er ikke mulig å telle samtlige elger. Forskerne bruker derfor flere metoder, blant annet observasjoner fra jegere, telling av elgmøkk, jaktstatistikk og slaktevekter.
Men datagrunnlaget har blitt utfordret av at jegerne over tid har tilbrakt mindre tid i skogen og rapportert færre observasjoner enn tidligere.
For å styrke datainnsamlingen er perioden for rapportering av elgobservasjoner utvidet med én måned fra høsten 2026.
Forskerne peker på at droner og viltkameraer kan gi nyttig tilleggsinformasjon, men foreløpig ikke er noen fullgod erstatning for de etablerte metodene.
Anslaget på 255.000 elger etter jakta har dessuten en viktig begrensning: Predasjon og annen dødelighet etter jaktstart er ikke trukket fra i dette tallet.
Liknende utvikling i Norge
Også i Norge har elgbestanden vært gjennom en langvarig nedgang.
Seniorforsker Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser til Hjorteviltportalen at den norske bestanden på landsbasis har gått tilbake gjennom de siste fem til ti årene, men har vært forholdsvis stabil de siste tre.
Også her er de regionale forskjellene store.
Foreløpig norsk jaktstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at 26.609 elger ble felt under jaktåret 2025/26. Det er omkring ni prosent færre enn fire år tidligere.
Om den norske elgbestanden nå er i ferd med å øke igjen, er det fortsatt for tidlig å konkludere med.
Kilder
- Sveriges lantbruksuniversitet (SLU): Älgstammens utveckling – Älgförvaltningen i siffror jaktåret 2025/26
- Statistisk sentralbyrå (SSB): Elgjakt – statistikk