– Ja, det skal være sau i Finnmark.
Det sa statssekretær for Senterpartiet i klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad, under et rovdyrmøte i regi av Finnmark Bondelag denne uka.
– Det er bærekraftig å spise kjøtt fra beitedyr, og sauenæringa i Finnmark er viktig for bosetting og beredskap i Norge. Det gjør stort inntrykk å høre fra sauebøndene og deres erfaring med rovdyrangrep, sa Bjørnstad ifølge en artikkel på nettsiden til bondelaget.
Statssekretæren viste til at sauebønder i Finnmark får mindre igjen på sine søknader om rovdyrerstatning, enn andre deler av landet.
Hun viste dessuten til to utredninger om reduksjon av bestandsmålet for bjørn og ulv. Og at hun til tillegg skal be Miljødirektoratet om å utrede partiets ønske om å redusere bestandsmålene for gaupe og jern i Nordland, Troms og Finnmark.
Statssekretæren hadde 60 tilhørere, noe bondelaget i Finnmark er fornøyd med.
Eksistensielt problem
Sauebonde og nestleder Bjørn Tore Søfting i Finnmark Bondelag at en økende mengde rovdyr har blitt et eksistensielt problem for sauenæringa i Finnmark.
– Den arealdifferensierte rovdyrpolitikken med henholdsvis rovdyrprioriterte og beiteprioriterte soner fungerer ikke i praksis. Det største problemet sauebøndene støter på er at terskelen for skadefelling i beiteområdene er altfor høy. Dagens praksis kan umulig være i tråd med Stortingets intensjon fra rovviltforliket i 2011, sa Søfting ifølge referatet til bondelaget lokalt.
Mistenkeliggjort
Søfting var dessuten opptatt av at sauebønder blir mistenkeliggjort i forvaltningen, og at flere gir opp å søke om erstatning.
– Den siste faktoren er at det er positivt at regjeringen vil vurdere reduserte bestandsmål for bjørn, jerv og gaupe. Det er imidlertid også viktig å få en bedre dokumentasjon av de ynglingene man allerede har. Finnmark består av store areal, og beitenæringas oppfatning er at det trolig er langt flere rovdyr i fylket enn det som er dokumentert. Derfor må metodikken for kartlegging av rovdyr gjennomgås og forbedres, mener Søfting.
Leder i Tana Bondelag, Mari Trosten, mente rovdyrdebatten er komplisert og følsomt, men synes hun har hatt mange konstruktive diskusjoner om temaet.
– Jeg håper vi har lagt grunnlaget for helt nødvendige endringer i rovdyrforvaltningen, sa Trosten.