Det ble helt feil da Landbruks- og matdepartementet fikk ansvaret for hvordan eggsanking av truede arter skal foregå, og bestemme omfanget av jakt på den truede ærfugelen. Derfor vil Birdlife Norge reversene løsningen som fortsatt gjelder.
Organisasjonen med over 13.500 medlemmer over hele landet har derfor levert et forslag om å føre ansvaret tilbake til Klima- og miljødepartementet, og Miljødirektoratet.
Utgangspunktet for vårt arbeid er nasjonale og internasjonale miljømål, og vi representerer allmenne verdier tilknyttet forvaltningen av naturmangfold. Vi takker for anledningen til å svare på denne høringen.
– Landbruks- og matdepartementet (LMD) overtok ansvaret for forvaltning av høstbare viltressurser fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Med dette som bakgrunn har Landbruksdirektoratet overtatt ansvaret for høstbare viltressurser. Dette ansvaret tilfalt tidligere Miljødirektoratet. Disse strukturelle endringene er gjort uten utredninger eller høringer, og fremstår som forhastet og utpreget politisk motivert, skriver generalsekretær Kjeltil Aa. Solbakken i et forslag til endringer i viltloven og viltorganene.
Ikke samordnet
Selv om LMD og KLD jobber med en oppdatering av viltloven, er ikke de nevnte endringene samordnet med dette arbeidet, viser han til.
– Vi benytter denne anledningen til å påpeke behovet for et god, bredt kunnskapsgrunnlag forut for endringer av viltloven, blant annet sett opp mot bestemmelsene og oppfølgingen av Naturavtalen. Endringer av endringer i viltloven § 4 første ledd burde vært inkludert i en slik prosess, poengterer han, og viser til hvordan viltorganene er organisert.
– Forlaget om at viltloven § 4 første ledd nr. 2 endres fra «Miljødirektoratet» til «direktoratet» er en naturlig formalitet, ut ifra bestemmelsene som allerede er tatt. BirdLife Norge mener endringene må reverseres, og støtter ikke de foreslåtte endringene i viltloven. Skal vi gjenoppbygge økosystem og få tilbake tapt naturmangfold, må også ansvaret for høstbart vilt ligge til miljøforvaltningen.
Landbruket har kontrollen
Etter tidligere flytting av ansvar til Landbruksdirektoratets avdeling på Steinkjer i Trøndelag, opplyser han, har nå landbruksmyndighetene kontrollen på hvordan jakt og høsting styres.
– Det vil si hvordan eggsanking fra den truede gråmåken skal foregå og i hvilket omfang jakta på den like truede ærfuglen skal utøves. Jakt på rypene våre, som har bestander avgjørende for hele fjelløkosystemet, forvaltes av et embetsverk som har næringsutvikling som oppdrag, og der den naturfaglige kompetansen er langt svakere enn i Miljødirektoratet.
Birdlifte mener derfor at den tidligere flyttingen har vært svært skadelig for naturforvaltingen i Norge.
– For å møte utfordringene rundt synkende bestander av mange arter må fagmiljøet rundt artsforvaltningen styrkes, ikke svekkes. Forvaltningen av en rekke småviltarter og fuglearter er ekstra komplisert, ikke minst gjelder dette for trekkende, jaktbare fuglearter. Flere jaktbare arter trekker mellom flere land eller sågar kontinenter i løpet av året, og forvaltes dermed i flere land. Jaktbare arter er en del av naturen og må sees i sammenheng med arealforvaltning og andre ikke-høstbare arter, sier generalsekretæren i høringsuttalelsen.