Hagene rundt om i Norge opplever et unikt fugleliv denne vinteren. BirdLife Norge melder om rekordobservasjoner av dompap under den årlige Hagefugltellingen. Samtidig advares det mot en bekymringsfull tilbakegang for gulspurv, som tidligere har vært en av de vanligste artene på fuglebrettet.

Dette er det 18. året på rad at Hagefugltellingen gjennomføres i regi av BirdLife Norge. Hensikten er å kartlegge hvordan fuglearter overvintrer i norske hager. I år har arrangørene allerede fått inn rapporter fra over 7.500 deltakere og håper på enda flere før siste frist på søndag. En times fugletelling fra stuevinduet kan gi verdifull innsikt.

De mest observerte artene i årets telling er kjøttmeis, blåmeis, skjære og dompap. At dompapen, også kjent som julefuglen, topper listene for andre år på rad, skyldes trolig gode hekkeforhold og rikelig tilgang på næring.

– Dompap har for andre år på rad en meget sterk forekomst i hagene. Det kan være flere årsaker til den sterke forekomsten. God frøsetting på gran og en god hekkesuksess i 2024 er trolig forklaringen på at dompapen er så tallrik denne vinteren i manges hager, opplyser rådgiver Frode Falkenberg fra BirdLife Norge i en pressemelding.

En varslet krise for gulspurv

Mens dompap trives, er situasjonen for gulspurv langt mer alvorlig. Arten, som har vært nærmest fast inventar på norske fuglebrett, er nå på vei nedover på statistikken. I årets telling forventes det at gulspurven kun når en tiendeplass – den laveste plasseringen noensinne.

– Så lavt på listen har gulspurven aldri før vært på Hagefugltellingen. Gulspurvens tilbakegang i Norge har flere årsaker, men tap av leveområder pekes på som den aller viktigste. Tilbakegangen har gitt arten status som sårbar (VU) på den norske rødlista., forklarer Falkenberg. Han påpeker at gulspurven nå har status som sårbar på Norges rødliste.

Siste mulighet

BirdLife Norge oppfordrer nordmenn til å bli med innen Hagefugltellingen avsluttes søndag 2. februar. Alt som kreves er én time dedikert til å observere fuglelivet i din egen hage.

– Alle bidrag har like stor verdi, selv om du skulle ha få, ingen eller mange fugler. Jo flere som rapporterer, jo bedre grunnlag har vi for å vurdere hvordan det står til med hagefuglene våre om vinteren, sier Falkenberg.