Ifølge en pressemelding fa Norsk Sau og Geit (NSG) hevdes det at rovdyr står bak 40 prosent av tapene som sau- og geitebøndene har på utmarksbeite. Samtidig påpeker de at løshunder skaper større problemer enn det mange er klar over.
En nasjonal undersøkelse utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser at norske sauebønder opplever løshunder som et av de mest utbredte problemene i utmarka. Undersøkelsen omfatter svar fra 405 beitelagsledere over hele landet, og gir et bredt bilde av utfordringene på norske beiteområder i 2026. Forskningen er basert på tilbakemeldinger fra aktive deltakere innen småfenæringa.
Rovdyr som ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn fører fortsatt til størst tap. Forskere bak rapporten hevder at rovdyr står for nær 40 prosent av de samlede dødsfallene blant sau og lam på utmarksbeite. Samtidig peker tallene på at løshunder er et utbredt og voksende problem for mange bønder.
Løshunder sprer frykt og uro
To av tre beitelag svarer at løshunder skaper problemer i beiteområdene. Dette gjelder særlig hunder som går løse uten kontroll, og som kan jage, skremme eller skade sauene. Nesten like mange oppgir også at trening av jakthunder i beiteområder er et problem, særlig i områder med mye ferdsel og hyttebygging.
løshunder ser ut til å bli et større problem i takt med økt hyttebygging og mer ferdsel.
Anders Schanche Rettedal
– Det som bekymrer oss stadig mer er at løshunder ser ut til å bli et større problem i takt med økt hyttebygging og mer ferdsel. Bønder som allerede sliter med rovdyrtap har ikke kapasitet til å absorbere enda mer press nå. Da er det bare én taper, og det er norsk matproduksjon, sier Anders Schanche Rettedal, styreleder i Norsk Sau og Geit.
Rovdyr dominerer, men flere faktorer spiller inn
Selv om fredet rovvilt topper listen, viser undersøkelsen at utfordringene er sammensatte. I tillegg til rovdyr og løshunder, rapporterer bøndene om problemer knyttet til jernbanen, som påkjørsler og uavklarte spørsmål om gjerdeplikt. Bare ni prosent av beitelagene ligger nær jernbane, men der konsekvensene oppstår, er de alvorlige.
Når turgåere blir en ressurs
Undersøkelsen peker også på lyspunkter: Turgåere uten hund ble vurdert som et positivt innslag i utmarka. Mange bønder forteller at slike turgåere varsler når de ser skadde eller fastsatte dyr, og dermed fungerer som et uformelt tilsynsnettverk. Aktiv skogsdrift trekkes også frem som gunstig, fordi den bidrar til bedre beiteforhold.
Størst press der det bygges mest
Funnene viser tydelige regionale forskjeller. Rovdyrproblemer er mest utbredt i Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge, mens hunder og turisme skaper størst hodebry i hytteområder. I tettbygde hyttefelt rapporterte halvparten av beitelagene om konflikter. I områder med få hytter var tilsvarende tall nede på rundt 20 prosent.
Kunnskap skal gi bedre politikk
– Norsk Sau og Geit vil bruke resultatene aktivt i sitt næringspolitiske arbeid. Vi tar med oss disse funnene inn i dialogen med myndigheter og Bane NOR, og i arbeidet med å styrke båndtvangreglene og håndhevingen av dem. Forskning som dette er avgjørende for at beslutninger om norsk utmarksbeiting skal bygges på kunnskap, ikke følelser avslutter Anders Schanche Rettedal i en uttalelse etter at rapporten fra NIBIO ble lansert.
