Vitenskapelig merking av fugler kan medføre høy skaderisiko, avhengig av metode og fuglegruppe. Det går fram av en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
– Metall- og fargeringer, benflagg, «patagiale» vingemerker, halsbånd (individmerking av vannfugl), neseskiver og -sadler, suturer og subkutane ankere, benmonterte merker, benløkke- og ryggsekk (kropps-) sele ble vurdert å medføre lav, moderat eller høy risiko, avhengig av fuglegruppe. Den betydelige variasjonen i effekter på dyrevelferd mellom metodene og forskjellige grupper av fugler betyr at grundig forundersøkelse, planlegging og forberedelser er nødvendig for trygg fangst, håndtering, prøvetaking og merking av ville fugler, går det fram av sammendraget fra rapporten som VKM har publisert.
Mens noen metoder vurderes som trygge, er andre forbundet med moderat eller høy risiko for negativ påvirkning på fuglenes dyrevelferd.
Bakgrunn for rapporten
Rapporten fra VKM er en oppdatering av en tidligere risikovurdering fra 2013, bestilt av Mattilsynet og Miljødirektoratet. Målet med rapporten er å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag om metodene som brukes for fangst, håndtering og merking av fugler, og hvilke risikoer disse metodene kan innebære. Rapporten understreker viktigheten av at etiske vurderinger må veie fordelene ved innsamling av data opp mot risikoen for skade på enkeltfugler.
Metoder og funn
Rapporten tar for seg en rekke ulike metoder for merking av fugler, inkludert bruk av ringer, halemontering, og kirurgiske implantater. Mens noen metoder, som bruk av midlertidig fjærfarging, vurderes som svært skånsomme for fuglene, viser rapporten at andre metoder kan ha alvorligere konsekvenser. For eksempel vurderer rapporten at bruk av «flipper bands» på pingviner medfører høy risiko for skade.
– Det er stor variasjon i hvordan ulike arter påvirkes av merkingen, sier forskerne bak rapporten. De påpeker at forberedelse og valg av riktig metode er avgjørende for å minimere risikoen for skade.
Kan redusere risikoen
For å redusere risikoen knyttet til fangst og merking av fugler, foreslår VKM flere tiltak. Blant de viktigste er opplæring av personell, bruk av beste praksis, samt gjennomføring av pilotstudier for å teste metodene før de tas i bruk i større skala.
Rapporten identifiserer fem nøkkeltiltak som kan bidra til å redusere risikoen for negativ påvirkning på fuglenes velferd, opplyser VKM i rapporten. Disse tiltakene innebærer blant annet å følge internasjonale standarder og oppfordre til mer åpen rapportering om dyrevelferdseffekter.
«Tiltak er oppgitt for hver enkelt av feltmetodene som er evaluert. I tillegg har vi identifisert fem nøkkeltiltak som kan redusere sannsynligheten for negative effekter på dyrevelferd: (1) følge beste praksis; (2) gjennomføre pilot- og effektstudier; (3) sikre opplæring og rutiner; (4) standardisere vurderinger og oppfordre til rapportering av dyrevelferdseffekter; og (5) fortsette innsatsen med å anvende de 3R-ene med forbedring (Refinement) og reduksjon (Reduction) for å bedre dyrevelferden.»
