EU la onsdag fram et forslag om å endre ulvens beskyttelse under Bernkonvensjonen.
Konvensjonen har som mål å bevare europeisk villmark og naturlige habitater, men vernet ble etablert på bakgrunn av tilgjengelige vitenskapelige data da konvensjonen ble forhandlet i 1979.
På bakgrunn av en grundig analyse av ulvens status i EU, som også ble publisert onsdag, foreslår Kommisjonen å gjøre om ulvens status, fra «strengt beskyttet» til «beskyttet». Dette følger av kommisjonens kunngjøring i september 2023 om at den, basert på innsamlede data, ville bestemme et forslag for å endre, der det er hensiktsmessig, ulvens beskyttelsesstatus og oppdatere det juridiske rammeverket for å innføre ytterligere fleksibilitet der det er nødvendig.
Krever mer fleksibilitet
Endringen av ulvens beskyttelsesstatus under Bernkonvensjonen, underlagt godkjenning fra EU-medlemslandene og andre parter i Bernkonvensjonen, er en forutsetning for enhver lignende endring av statusen på EU-nivå, heter det. Det går videre fram at forslaget i stor grad samsvarer med den holdningen som Europaparlamentet uttrykte i sin resolusjon av 24. november 2022.
Kommisjonen fortsetter å oppfordre nasjonale og lokale myndigheter til å iverksette nødvendige tiltak innenfor gjeldende rammeverk, med støtte fra EU, samtidig som de gir dem et klart perspektiv på ytterligere forvaltningsfleksibilitet hvis eksisterende muligheter viser seg å være utilstrekkelige.
– Ulvenes tilbakekomst er gode nyheter for biodiversiteten i Europa, men konsentrasjonen av ulveflokker i noen europeiske regioner har blitt en reell fare, spesielt for husdyr, sier president Ursula von der Leyen i en uttalelse.
– For å mer aktivt håndtere kritiske ulvekonsentrasjoner, har lokale myndigheter bedt om mer fleksibilitet. Det europeiske nivået bør legge til rette for dette, og prosessen Kommisjonen startet i dag er et viktig skritt. Jeg er dypt overbevist om at vi kan og vil finne målrettede løsninger for å beskytte både biodiversiteten og våre landlige levebrød.
Miljø-, hav- og fiskerikommissær Virginijus Sinkevičius uttalte at forslaget om å endre beskyttelsesstatusen for ulver under Bernkonvensjonen anerkjente behovet for å adressere utfordringene som økende ulvepopulasjoner medfører, samtidig som man opprettholder målet om bevaring av biodiversitet og målet om å nå og opprettholde en gunstig bevaringsstatus for arten.
– Kommisjonen vil fortsette å støtte nasjonale og lokale myndigheter med finansiering og veiledning for å fremme sameksistens med ulven og store rovdyr generelt. Investering i forebyggende tiltak forblir essensielt for å redusere rovdyrangrep på husdyr.
Landbrukskommissær Janusz Wojciechowski opplyser at han etter å ha snakket med bønder og landlige samfunn, forstår hvordan ulvenes tilbakekomst har presentert betydelige utfordringer i en rekke områder, i en allerede vanskelig sosioøkonomisk kontekst.
– Dagens forslag reflekterer disse utfordringene, basert på en grundig analyse av all tilgjengelig vitenskapelig og teknisk data. Jeg benytter også denne anledningen til å oppmuntre medlemslandene til å utnytte EU-finansiering fullt ut for å støtte investeringer i forebyggende tiltak, som er essensielle for å redusere trusler mot husdyr.
Neste skritt
Det er nå opp til medlemslandene å bestemme seg for dette forslaget. Når det er vedtatt, vil forslaget bli sendt inn av EU til den faste komiteen i Bernkonvensjonen. Avhengig av utfallet av disse beslutningene i Rådet og i den faste komiteen i Bernkonvensjonen, vil Kommisjonen deretter kunne foreslå å tilpasse ulvens beskyttelsesstatus innenfor EU.
I mellomtiden fortsetter Kommisjonen å oppfordre lokale og nasjonale myndigheter til å iverksette tiltak, der det er nødvendig, som tillatt av unntaksmulighetene i gjeldende lovgivning, og å bruke tilgjengelige EU-finansieringsmuligheter til å investere i forebyggende og kompenserende tiltak.
Kommisjonen publiserte en detaljert veiledning i 2021 med eksempler på god praksis. Kommisjonen vil fortsette sitt nære samarbeid med medlemslandene for å overvåke fremgangen mot å oppnå en gunstig bevaringsstatus for ulven og dens sameksistens med sosioøkonomiske aktiviteter. Den vil også fortsette å støtte investeringer for sameksistens med store rovdyr og arbeidet til de relaterte europeiske og regionale interessentinitiativene.
Bakgrunn for ulvedebatten
Bernkonvensjonen er en mellomstatlig traktat i Europarådet som ble inngått i 1979 for å bevare europeisk vill flora og fauna og deres naturlige habitater, spesielt der bevaring krever samarbeid mellom flere stater. Fra april 2024 vil den dekke 50 kontraherende parter, inkludert alle EU-medlemsland. EUs habitatdirektiv implementerer kravene fra Bernkonvensjonen og gir streng beskyttelse for de fleste ulvepopulasjoner i Europa, med muligheter for unntak.