Miljødirektoratet har bestemt å satse ytterligere seks millioner kroner til kommunenes planer for stier, løyper og turveier, som blir sett på som vesentlig for at folk skal bli mer aktive i hverdagen. Nå forlenges satsingen utover i 2024.
Friluftslivets ferdselsårer er en samlebetegnelse for både stier, løyper, sykkelstier, turveier, ro- og padleleder. Siden starten i 2019 har over 240 kommuner startet arbeidet med å lage egne planer for sine ferdselsårer. Regjeringen vil at alle kommunene har en egen plan for sitt sti- og løypenett.
Regjeringen til at dette arbeidet er så viktig at de forlenger prosjektet med ferdselsårer utover i 2024. I forslag til statsbudsjett for 2024 er det satt av 6 millioner kroner som går til de kommunene som lager egne planer for friluftslivets ferdselsårer. Det er fylkeskommunen som tildeler disse midlene etter søknad fra kommunen.
Friluftslivets ferdselsårer er en flerårig satsing hvor målet er å utvikle og bedre kommunenes kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunene. God planlegging av ferdselsårene gir befolkningen gode naturopplevelser, økt trivsel, sterkere stedsidentitet, høyere bolyst og ikke minst bedre helse.
Tilrettelegging av friluftsliv
Det er kommunene som har den viktige rollen med å planlegge og bidra med god tilrettelegging for friluftsliv i sin kommune. Fylkeskommunen leder satsningen regionalt og har egne folk som jobber med å veilede og hjelpe kommunene i sitt fylke.
Nasjonal satsing
I Stortingsmelding 18 (2015-2016) heter det at regjeringen ønsker en økt satsing på friluftslivets ferdselsårer. Stien er inngangen til den enkleste friluftslivsaktiviteten- turgåing – som favner alt fra turer i nærområdet til flerdagersturer. Stien kan være effektive transportårer i nærmiljøet, et virkemiddel for å ivareta sårbar natur gjennom kanalisering, eller en påminnelse om ferdselshistorie i utmarka. Stien bidrar til økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse.