– Vi mener denne dommen har en svært negativ effekt på holdninger til dyr. Det er uforståelig at Høyesterett ikke brukte muligheten til å ta stilling til den forkastelige hensikten bak kattedrapene – bruk av dyr som objekter for hevn.
Slik reagerer NOAH på Høyesteretts dom i forrige uke, hvor en mann knakk nakken på to katter og deretter hang dem opp i et rep før han brant dem i ovnen for å hevne seg på ekskona.
Mannen fikk 45 dagers fengsel og kan eie dyr igjen i fremtiden. Retten kom til at lovbruddet ikke var «grovt» og mente at tiltaltes motiv – å hevne seg på ekskona – ikke var relevant ved vurdering av handlingens grovhet.
Reduserte straffen
Høyesteretten reduserte straffen som ble idømt av tingretten og opprettholdt av lagmannsretten. I tillegg mente Høyesterett at siden det ikke dreide seg om en grov overtredelse, var det heller ikke grunnlag for å fradømme retten til å holde dyr for en periode på 10 år, skriver NOAH i en pressemelding.
– Straffen gjenspeiler ikke samfunnets oppfatning av hvordan dyr bør behandles. Når man bevisst går inn for å knekke nakken på to katter med noen dagers mellomrom, og bruker dyr som gjenstand for å hevne seg, burde dette anses som særlig skjerpende omstendighet. Handlingen lyser av total mangel på empati og respekt for dyrs egenverdi, og bør derfor anses grov, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter.
Førstevoterende avsa at dyrevelferdsloven ikke stiller noen krav til begrunnelse eller motiv for å avlive et dyr. Høyesterett hevdet at det kun var lidelsen som avlivningsmetoden medførte, som var sentral – og at denne ikke var «vesentlig».
Tar avstand
– Som veterinær tar jeg sterk avstand fra rettens utsagn om at det ikke dreier seg om «vesentlig» lidelse. Lidelsen en katt opplever når noen prøver å knekke nakken på dyret er i aller høyeste grad vesentlig – det involverer frykt, panikk og smerte. Det er en grunn til at det er ulovlig å behandle dyr på denne måten. Dyrevelferdsloven legger opp til ett års fengsel for forsettlige brudd på loven og tre års fengsel for brudd som anses som grove. Selv i de groveste tilfellene har aldri lovens øverste strafferamme blitt brukt. Vi ser også i dette tilfellet at straffen er langt fra det loven åpner for og det samfunnet vil finne rimelig, sier Martinsen.
NOAH mener at rettens tolkning har gått i feil retning og gir heller et farlig signal om at dyrs status ikke er høy.
– Høyesterettsdommen har helt unnlatt å ta hensyn til verdier som står bak dyrevelferdsloven – dyrenes egenverdi og respekt for dyr. Det er ikke i samsvar med det som lovgiver la til grunn i 2009 da dyrevelferdsloven ble vedtatt. Når man ser på utviklingen i andre land, så skjerper man straffene, og ikke det motsatte. NOAH mener denne saken viser at vi også i Norge trenger straffeskjerpelse i dyrevernsaker, sier Martinsen.
