En gårdbruker på Tautra i Trondheimsfjorden fikk tillatelse til å sanke og punktere inntil 200 grågåsegg i naturreservatet – men ikke der det hekker vipe. Det mener han er feil.
Statsforvalteren i Trøndelag innvilget 30. april 2026 dispensasjon til Geir Olav Røst ved gården Tautra Søndre i Frosta kommune til å sanke og punktere inntil 200 grågåsegg – i Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Tre uker senere klaget Røst på sin egen tillatelse.
Stridens kjerne er tre dammer – Måsdammen, Raudammen og Sjødammen – der myndighetene har tegnet inn forbudssoner fordi det hekker vipe der. Røst mener avgjørelsen mangler rot i virkeligheten.
– At det derfor ikke skal være adgang til å sanke og punktere gåseegg i et område hvor det er observert viper, er etter vår mening ikke en kunnskapsbasert avgjørelse. Ingen lokal kunnskap er blitt hørt, og forbudssonen skravert i kartet er ene og alene til fordel for gjessene.
En øy gjessene liker for godt
Tautra er et internasjonalt viktig våtmarksområde og har hatt Ramsarstatus siden 1985. Øya er særlig viktig som hekke- og rasteplass for ærfugl, hettemåke og fiskemåke, og er kjent som et av de rikeste fugleområdene i Trondheimsfjorden. Plantelivet er rikt, og store deler av verneverdiene er knyttet til det åpne kulturlandskapet og beitebetinget engvegetasjon – natur som er avhengig av at noen faktisk driver gård.
Landbruksarealene på Tautra er blant de første som blir grønne om våren i Trondheimsfjordregionen. Det gjør øya til et naturlig mål for grågåsflokker tidlig i sesongen. De siste 10–15 årene har et betydelig antall gjess blitt igjen og hekket der. Registreringer viser en vekst fra noen få reir i 2008 til 79 registrerte reir i 2025.
Gårdsdriften på Tautra Søndre har over flere år blitt betydelig belastet av grågåsbeiting, særlig om våren. Dokumenterte tap viser kraftig reduserte avlinger av potet, korn og erter, og stor skade i beite og eng. Skadene har ført til redusert beitebruk og nedskalering av husdyrhold – noe myndighetene selv anser som en trussel mot verneverdiene, siden det aktive husdyrbeitet er en forutsetning for å opprettholde det åpne kulturlandskapet som gir leveområder for truede arter som vipe.
Hettemåkene er fortrengt
Røst skriver i klagen at situasjonen ved Måsdammen allerede er kritisk for hettemåkene, som i sin tid skal ha hatt en av landets største kolonier der.
– Allerede ser vi at hettemåkene regelrett er blitt jaget vekk fra torva de alltid har brukt til reir i Måsdammen. Det er så tett med gåsereir som de territorielle gjessene tiltar, ,ems hettemåkene er fortrengt til et vått og dårlig egnet areal.
– Vi frykter at hettemåkene vil forsvinne, potensielt allerede til neste år, om ikke forvaltningen tar stilling til lokal kunnskap som del av sitt beslutningsgrunnlag i disse sakene.
Røst peker på at det å ekskludere dammene fra dispensasjonen dermed ikke beskytter de vernede artene – det gjør det stikk motsatte. Når grågåsen får hekke uforstyrret nettopp i de viktigste områdene, øker trykket mot vipe og hettemåke ytterligere.
Vipa tåler forstyrrelser, mener gårdbrukeren
Røst argumenterer også for at vipa ikke er så sårbar for menneskelig aktivitet i hekketiden, som Statsforvalteren legger til grunn. Vipa bygger ofte reir på landbruksareal, og på våren pløyes, harves, sås og tromles det i områder hvor vipene hekker, skriver han. Erfaringsmessig har jordbruksarbeid og ferdsel i hekkeområdene på åkrene lite til ingen merkbar påvirkning på vipene, da de får frem unger og stadig hekker der uavhengig av dette.
Han peker dessuten på at fastboende på Tautra allerede har lov til å ferdes i de aktuelle områdene, og at eggsanking ikke vil utgjøre vesentlig større forstyrrelse enn den ferdsel som allerede er tillatt etter verneforskriften.
Statsforvalteren bøyer seg ikke
Statsforvalteren opprettholdt vedtaket 12. juni 2026 og oversendte klagen til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. I sin vurdering skriver Statsforvalteren at den er enig i at tiltak mot grågåsbestanden også er viktige ved dammene, blant annet for å redusere risikoen for at vipe og hettemåke fortrenges. Men dette hensynet må veies opp mot behovet for ro i hekkeperioden for de samme artene.
Statsforvalteren peker på at grunneier etter viltloven kan sanke grågåsegg uten særskilt dispensasjon frem til 15. april, og at nødvendige tiltak i de mest sårbare områdene for vipe og hettemåke derfor kan gjennomføres innen den fristen – uten at det krever ferdsel i ferdselsforbudsperioden.
79 reir i fjor – og flere kommer
Miljødirektoratets tillatelse, som ligger til grunn for saken, slår fast at egginnsamling er foretrukket metode, og at innsamlede egg helst bør brukes til mat. Punktering – der et hull lages i egget slik at det ikke klekkes – er alternativet når innsamling ikke er praktisk mulig. Begge metodene har vært brukt på Tautra siden 2017.
Tallene fra Miljødirektoratet viser at antall grågåsreir på øya varierte mellom 30 og 80 hekkende par de siste årene. Uten regulerende tiltak vurderer myndighetene at dette kan gi svært høyt antall beitende individer gjennom sommeren – med ytterligere skade på både landbruk og de vernede naturtypene som følge. Saken ligger nå til endelig behandling hos Miljødirektoratet.
