En ny kronikk setter spørsmålstegn ved om norsk rovviltforvaltning bryter med sine egne lovprinsipper.
Ulv, bjørn, jerv og gaupe forvaltes av politisk oppnevnte nemnder uten krav om naturfaglig kompetanse. Foreningen Våre Rovdyr mener det bryter med Naturmangfoldlovens egne prinsipper.
I Norge er det rovviltnemndene som fatter de viktigste beslutningene om bestandsmål og fellingskvoter for de store rovdyrene. Nemndene er politisk oppnevnte og har ingen formelle krav til biologisk eller naturfaglig kompetanse.
Det er utgangspunktet for en kronikk publisert av Arne Liaklev og Alette Sandvik i nordnorskdebatt.no (se lenke nederst i saken), henholdsvis styremedlem og daglig leder i Foreningen Våre Rovdyr.
Loven sier én ting – forvaltningen gjør noe annet
Naturmangfoldloven krever at beslutninger som berører naturen skal bygge på vitenskapelig kunnskap, og at føre-var-prinsippet legges til grunn når kunnskapen er usikker. Kronikkforfatterne mener rovviltforvaltningen bryter med begge disse prinsippene i praksis.
De peker på at sammensetningen av nemndene over tid har vært preget av representanter med tilknytning til beitenæringer, jaktinteresser og utmarksbruk – interesser som ofte oppfatter rovdyrenes tilstedeværelse som en belastning.
Riksrevisjonen slo alarm – for syv år siden
Kritikken er ikke ny. I 2018–2019 rettet Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot Klima- og miljødepartementet for ikke å ha ryddet opp i langvarige konflikter mellom rovviltnemndene og miljømyndighetene. Riksrevisjonen dokumenterte grunnleggende uenigheter om tolkning av regelverk og forvaltningsplaner, og fant at enkelte nemnder hadde opprettholdt planer som både Miljødirektoratet og departementet vurderte som uforenlige med gjeldende regelverk.
Liaklev og Sandvik skriver at flere av de samme konfliktene fortsatt fremstår som uløste.
Nøkkelarter behandles som politiske problemer
Kronikkforfatterne understreker at ulv, bjørn, jerv og gaupe ikke bare er enkeltarter, men toppredatorer med sentrale økologiske funksjoner. De mener rovdyrene for ofte behandles som politiske problemer som skal håndteres, snarere enn nøkkelarter som skal forvaltes.
Samtidig får det de beskriver som langt bedre dokumenterte trusler mot naturmangfoldet – arealinngrep, habitatfragmentering og klimaendringer – vesentlig mindre oppmerksomhet i forvaltningen.
Norge har gjennom Bernkonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til å sikre levedyktige bestander av naturlig hjemmehørende arter. Foreningen Våre Rovdyr mener disse forpliktelsene ikke kan innfris så lenge vitenskapen behandles som høringsinstans snarere enn premissleverandør.
