Regjeringen har gått med på å halvere et planlagt kutt på 100 millioner kroner til arbeidet mot plastforsøpling og for levende hav. 50 millioner er reddet etter massivt engasjement, men WWF mener det fortsatt er et alvorlig svekkelse av innsatsen for havet i en kritisk periode.
Et planlagt kutt på 100 millioner kroner i arbeidet mot plastforsøpling og for levende hav blir nå bare delvis gjennomført. Etter forhandlinger mellom Arbeiderpartiet og støttepartiene i revidert nasjonalbudsjett, er halvparten av kuttene reversert.
Bakgrunnen er et intensivt påvirkningsløp fra WWF, støttet av tusenvis av personer som har signert en kampanje mot kuttet. Resultatet er at 50 millioner kroner blir værende i ordninger og prosjekter som jobber for å begrense plast i havet, mens 50 millioner likevel forsvinner fra budsjettet.
WWF: Mellom lettelse og skuffelse
I et nyhetsbrev til støttespillere beskriver avdelingsleder for natur og klima i WWF, skrevet av avdelingsleder for natur og miljø, Eirik Lindebjerg, en blanding av lettelse og sorg. Han peker på at halvparten av midlene er reddet inn igjen, og at det gjør det mulig å videreføre noe av innsatsen mot plastforsøpling.
Samtidig slår han fast at det fortsatt betyr 50 millioner kroner mindre til arbeid for å beskytte havet og dyrelivet mot plast. Lindebjerg omtaler perioden som helt avgjørende for å bremse plastkrisen, og peker på at kuttet rammer i en tid der behovet for tiltak øker. Pengene skal ikke brukes i Norge, men i fjerne land som trenger denne innsatsen.
Usikker framtid for prosjekter i sør
WWF bruker blant annet midler til prosjekter i land som Vietnam, Kenya og Indonesia, der plastforsøpling og manglende avfallssystemer gir store miljøproblemer. I nyhetsbrevet kommer det fram at organisasjonen ennå ikke vet hvor hardt kuttet vil slå inn i disse satsingene.
Det er klart at mindre penger gir trangere rammer, men om prosjekter må stoppes, nedskaleres eller forsinkes er fortsatt uavklart. WWF understreker samtidig at arbeidet for et plastfritt hav vil fortsette, selv med strammere økonomi.
Global plastavtale trekkes fram som nøkkelmål
Midt i budsjettkuttene peker WWF på arbeidet for en global plastavtale som en av de viktigste milepælene framover. Organisasjonen viser til at over 130 land nå støtter kravet om en internasjonal avtale med tydelige forpliktelser.
Målet er blant annet forbud mot de mest skadelige plastproduktene og krav om at plast skal designes slik at den kan ombrukes og resirkuleres. WWF mener en slik avtale vil ha stor betydning både for livet i havet og for mennesker som er direkte rammet av plastforurensning.
Bruker følelsessterke bilder for å mobilisere
I omtalen av budsjettkuttet kobler WWF økonomiske prioriteringer til konkrete historier fra havet. En havskilpadde som forveksler en plastpose med mat brukes som eksempel på hvordan plast direkte truer enkeltindivider og arter.
Som del av budskapet inviterer organisasjonen leserne til å bli faste støttespillere gjennom å bli havfaddere eller gi enkeltbidrag. Målet er å sikre forutsigbar finansiering til prosjekter som skal stanse plastforsøpling og ta vare på havmiljøet på lang sikt.
Et slag om både penger og troverdighet
Selv om halvparten av det opprinnelige kuttet er reversert, viser saken hvordan prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett får konsekvenser langt utenfor norske farvann. Mindre statlig støtte til plastarbeid gjør det vanskeligere å holde tempoet oppe i prosjekter som skal redusere utslipp, rydde opp og forebygge nye plastproblemer.
Samtidig foregår det et internasjonalt kappløp om å få på plass en bindende plastavtale. Utfallet av den norske budsjettstriden handler derfor ikke bare om kroner og øre, men også om hvor sterkt land som Norge stiller i arbeidet for et globalt skifte vekk fra engangsplast og ukontrollert forsøpling.
