La rive og plenklippper stå – det er det beste du kan gjøre for truede bier og sommerfugler akkurat nå. Tretti prosent av Norges villbier står på rødlista.
Tretti prosent av Norges villbier og 22 prosent av sommerfuglene er oppført på rødlista for truede arter. Men løsningen kan være enklere enn mange tror: La rive og plenklippper stå litt til. Det er budskapet fra WWF Verdens naturfond denne våren.
– Hvis du lar riven ligge og venter med plenklipperen til løvetannen er ferdig blomstret, har du gjort en betydelig innsats, sier opplyser WWF Verdens naturfond i disse dager.
På denne tiden av året er insektene avhengige av løv, kvister og vissent gress for å beskytte seg mot vårens nådeløse temperaturskiftninger. Å fjerne dette for tidlig tar bort nettopp det skjulestedet og varmen de trenger for å overleve.
Lag et rotehjørne for livet
En minimalistisk og overstyrt hage gir dårlige levesteder for insektene. Det trenger ikke å se rotete ut – det holder med ett lite hjørne der naturen får gjøre sin jobb. Lar du brennesle utfolde seg i et lite hjørne av hagen, har du barnehage for kommande generasjoner av flotte sommerfugler som dagpåfugløye, admiral og neslesommerfugl.
Klimaetaten i Oslo peker på at blomstereng er en truet naturtype i Norge, og at du ved jevnlig slått – bare én gang i sesongen – kan redusere næringsmengden i jorda og gi plass til stedegne, konkurransesvake norske villblomster. Rådet er å markere av et lite område og la det vokse opp, og deretter gradvis redusere næringsinnholdet i jorda over tid.
Plant riktig og dropp giften
Ikke alle «bievennlige» frøposer fra butikken er like effektive. Klimaetaten i Oslo advarer mot at mange slike produkter inneholder planter insektene her ikke kjenner fra naturens side. Stedegne arter som blåveis, prestekrage, blåklokke, tyrihjelm og einer er langt bedre valg.
Framtiden.no anbefaler i tillegg å plante blomstrende nyttetrær og bærbusker som rips, bringebær og solbær – til glede for både deg og insektene. Å ha planter med ulik blomstringstid sikrer at pollinatorene har mat gjennom hele sesongen.
Syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel er blant de største truslene mot insektene. Et godt hjemmelaget alternativ er neslevann: fyll en bøtte med brennesler og vann, la det stå i ti dager, og bruk det fortynnet – én del neslevann til ti deler vann.
Bygg et insekthotell
Et insekthotell er et enkelt og konkret tiltak som kan gjøre en stor forskjell, særlig for villbier som trenger steder å overvintre og legge egg. Du kan bygge det selv av ved, trestokker, kvister, mursteinsbiter og strå – det eneste kravet er at det finnes hulrom insektene kan krype inn i. Plasseringen bør være mot sør, siden insektene trives best i varme.
Mestergrønn anbefaler å plassere insekthotellet fra 1,5 til 2 meter over bakken, gjerne nær blomstrende planter, frukthage eller bærbusker. SABIMA peker også på at å la stubber stå igjen etter trær, og bevare kantsoner med stor nesle, tistler og vier, gir viktige leveområder for en rekke insektarter.
Gi insektene vann
Vann er en undervurdert ressurs for pollinatorene. Det anbefaler å sette ut en liten vannkilde i hagen – det kan utgjøre en viktig forskjell. Har du ikke plass til en dam, fungerer et fuglebad like godt. Legg gjerne noen steiner i badet, slik at biene ikke drukner når de drikker.
Trenger en utmattet bie en rask oppkvikker, kan du blande 50/50 sukker og lunkent vann og legge det nær dyret. Det kan redde livet til en pollinatorsom ellers ville gitt opp, ifølge NOAH.
Kommunene må ta ansvar
WWF retter nå også blikket mot kommuner og fylkeskommuner over hele landet, og oppfordrer dem til å utsette kantslåtten langs veier der det ikke er nødvendig av hensyn til trafikksikkerhet eller for å bekjempe svartelistede arter. Dersom veikantene får stå i fred gjennom blomstringssesongen, fungerer de som livsviktige matfat og leveområder for bier, sommerfugler og andre insekter.
Flere studier viser at blomstrende veikantarealer kan være viktige leveområder for pollinerende insekter i et ellers fragmentert landskap. Statsforvalteren peker på at blomsterrike hager og parker kan ha fått økt betydning for pollinerende insekter, blant annet som følge av et mer intensivt landbruk.
