En fersk gjennomgang av karbon på havbunnen gjør at forskere hevder bunntråling gir mindre CO2 til atmosfæren enn det de tidligere har trodd.
Havbunnen lagrer enorme mengder karbon som bunntrålene kan virvle opp. Forskere har hevdet at CO2-utslippene fra bunntråling kan være på nivå med de samlede klimaeffektene fra global flytrafikk.
Den påstanden bygger på studier som legger til grunn at alt karbon som forstyrres av trålen, blandes i vannmassene og i stor grad stiger videre ut i atmosfæren som CO2.
Nå kommer nye resultater som tegner et annet bilde.
– Bunntråling kan frigi betydelig mengder karbon, men faktiske CO2-utslipp som bidrar til klimaendringer, er trolig vesentlig lavere enn før antatt.
Det sier HI-forsker Samuel Rastrick, som har deltatt i en rådgivende orientering til den britiske regjeringen ledet av det engelske forskningsinstituttet CEFAS til Havforskningsinstituttet.
Mye karbon blir værende i havbunnen
Når trålen dras over bunnen, forstyrrer den karbon som ligger lagret i sedimentene. Beregningene i den nye gjennomgangen viser at bare mellom 1 og 21 prosent av dette karbonet faktisk blandes inn i vannet, avhengig av hvilken type redskap som brukes.
Deretter er det bare en brøkdel av karbonet i sedimentene som kan brytes ned slik at det omdannes til oppløst CO2. Ifølge forskerne dreier det seg om rundt 10 til 35 prosent, og variasjonen henger sammen med hvilken type havbunn trålen går over – sand, mudder, stein eller andre bunnformer.
Tallene peker i retning av at mesteparten av karbonet som forstyrres av trålingen, ikke ender som CO2 som påvirker klimaet direkte.
Engelsk sokkel som modell for Nordvest-Europa
– Forskningen er basert på data fra engelsk sokkel, men har stor overføringsverdi til havbunn i Nordvest-Europa generelt – og dermed også til norske farvann, sier Rastrick.
Forskerne anslår at bunntråling på engelsk sokkel hvert år forstyrrer om lag 28 millioner tonn karbon. Det tilsvarer rundt 35 prosent av hele karbonlageret i de undersøkte bunnområdene.
Samtidig viser beregningene at det bare er i størrelsesorden 6 prosent av det forstyrrede karbonet som faktisk blandes opp i vannsøylen, altså rundt 1,6 millioner tonn karbon.
– Hadde alle disse 1,6 millioner tonnene blitt oppløst som CO2 og havnet i atmosfæren, ville det tilsvart årlige utslipp fra 4,2 millioner «fossilbiler». De nye estimatene tyder altså på betydelig lavere utslipp enn det, sier Rastrick.
Komplisert samspill i havet
Den rådgivende orienteringen til britiske myndigheter bygger på en samlet gjennomgang av prosesser i havet, der forskerne har forsøkt å regne på flere ledd i karbonets vei fra havbunn til atmosfære. Blant annet inngår samspillet mellom havstrømmer, årstidsvariasjoner i temperatur og både kjemiske og biologiske prosesser i vannsøylen.
– Dette tar oss i retning av en mer kunnskapsbasert diskusjon om bunntrålingens faktiske påvirkning på karbonet på havbunnen. Det er fortsatt slik at tråling samvirker med store mengder organisk karbon i sedimentene, men prosessene er altså mer komplekse og de potensielle CO2-utslippene mindre enn før antatt, sier forskeren
Selv om den nye gjennomgangen svekker sammenligningen mellom bunntråling og global luftfart, understreker forskerne at bunntråling fortsatt påvirker både karbonlagre og økosystemer på havbunnen.
For norske havområder betyr funnene at debatten om tråling og klima nå får et mer finmasket kunnskapsgrunnlag, der detaljer om redskapstyper, bunnforhold og lokale strømforhold kan bli avgjørende for det videre forvaltningsarbeidet.media.
