Isbjørnen kjemper mot klokken, fordi Arktis varmes opp tre ganger raskere enn resten av verden.
Klimaendringene i Arktis går i et rasende tempo og stiger opptil fire ganger raskere enn globalt gjennomsnitt. Med smeltende havis og truede isbjørner står Arktis i frontlinjen av en klima- og miljøkrise som kan få globale konsekvenser. Nå kreves det internasjonalt samarbeid og strenge tiltak for å redde regionen.
Havisens raske forsvinning
I løpet av de siste tiårene har havisen i Arktis krympet i rekordfart, og Barentshavet har opplevd en særlig dramatisk oppvarming. Konsekvensene er merkbare: Dyrearter som isbjørn og sel, som er avhengige av sjøis for både mat og overlevelse, kan stå på randen av utryddelse. Forskere advarer om at to tredjedeler av verdens isbjørner kan være borte innen 2050 dersom dagens utvikling fortsetter.
Internasjonalt press for fellessatsing
For å møte utfordringene i nordområdene, fremhever eksperter behovet for internasjonalt samarbeid. Arktisk råd, der Norge spiller en sentral rolle, leder arbeidet med tiltak for å bremse klimaendringene og bevare det arktiske miljøet. Norske forskningsmiljøer, som Norsk Polarinstitutt og Fram-senteret i Tromsø, har også nøkkelroller i å samle data og drive frem kunnskapsbasert politikk. Det går fram av en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.
Barentsregionens unike utfordringer
Miljøsamarbeidet i Barentsregionen har lenge vært et eksempel på hvordan grensekryssende samarbeid kan ivareta sårbare økosystemer. Norge, Sverige og Finland samarbeider om forvaltning av dyrebestander og vannressurser i området, men krigen i Ukraina har satt stopp for tidligere norsk-russiske miljøprosjekter. Dette etterlater et gap i kunnskap og handlingsevne som kan få store følger.
