Svenske myndigheter har innført nye retningslinjer for flytting av ulv med finsk eller russisk opprinnelse.
Invandrende ulver fra den finsk-ryske ulvepopulasjonen er avgjørende for å opprettholde den genetiske variasjonen i den skandinaviske ulvebestanden, som sliter med høy grad av innavl. Samtidig kan ulver i renskjøtselsområder skape store problemer og økonomiske tap for reindriften.
– Hensikten med retningslinjene er å flytte innvandret ulv ved behov, og det skal gjennomføres så snart det er praktisk mulig, sier Baharan Kazemi, viltkonsulent hos Naturvårdsverket.
Slik skal flyttingen foregå
En invandret ulv av østlig opprinnelse skal kunne flyttes fra reindriftsområdet dersom den utstyres med sender og kan følges i minst seks måneder etter utsetting på et nytt sted. Før flytting skal ulven behandles for dvergbendelorm. Dersom ulven dør innen seks måneder, skal den undersøkes for rabies.
Samarbeid mellom myndigheter
Naturvårdsverket har koordinert oppdraget med Jordbruksverket og Statens veterinärmedicinska anstalt. Målet har vært å utarbeide overordnede, felles retningslinjer for hvilke tiltak som må iverksettes dersom en ulv som har innvandret til Sverige fra Finland eller Russland skal kunne flyttes innen Sverige. Det er tatt hensyn til smittevern i kombinasjon med risikoen for skader og behovet for genetisk variasjon.
