– Vi har observert det flere ganger, og gjør det igjen ved målingen i 2023: Samtlige rovdyr er godt likt av den norske befolkningen.
Det skriver forskerne Olve Krange og Helene Figari ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i sin oppsummering av rapporten «Nordmenns holdninger til store rovdyr», som nylig ble publisert.
Flere liker rovdyrene
– Ideen om at rovdyr skal finnes i Norge har større oppslutningen enn tanken på ha dem i naturen der man selv bor, men i begge tilfeller svarte respondentene oftere «liker» og «liker godt» enn «misliker» og «misliker sterkt». Forskjellene mellom by og land er klart til stede, men overdrives ofte i det offentlige ordskiftet. At det finnes rovdyr i Norge er mer populært blant folk byene i enn i mindre bygdesamfunn, men både i urbane og rurale områder er det mer utbredt å like enn å mislike rovdyr, skriver forskerne i rapporten.
Klare motsetninger
I oppsummeringen av rapporten skriver forskerne at det ikke desto mindre er klare motsetninger og betydelig variasjon i oppfatninger om rovdyrspørsmålet.
– Det er nok et sammensatt årsaksbilde som ligger bak denne variasjonen, men også her er det noen mønstre som går igjen. I kvalitative intervjuer har vi flere ganger hørt fortellinger om at forvaltningen av rovdyr, litt satt på spissen, er noe folk forbinder med urbane eliters maktovergrep. Mange har snakket om en avmaktsfølelse i møte med et mektig politisk felt og en innflytelsesrik forvaltning.
Fremmedgjøring
Forskerne viser til at de i rapporten har sett hvordan slik politisk fremmedgjøring virker på holdningsdannelsen, gjennom mistillit til institusjonene som har ansvar for rovdyrpolitikken og aktører som kjemper for rovdyrvern.
– Selv om målene vi bruker delvis er litt andre enn de vi har brukt før, observerer vi i sum det samme som vi har observert flere ganger tidligere, både i kvalitative intervjuundersøkelser og ved hjelp av spørreskjemaer, nemlig at skepsis til rovdyr føyer seg inn i et mønster av kjente motsetningsforhold.
By og land
Forskerne viser til at dette er motsetninger mellom by og land, men poengterer at det neppe er det viktigste.
– Tallene tyder på at andre sosiale og kulturelle motsetninger betyr mer. Skepsis mot rovdyr er mest utbredt blant folk som har tillit til alminnelig sunn fornuft. Å ha mistillit til det vi kalte «Miljøinstitusjoner» er det samme som å ha mistillit til myndighetsorganene som faktisk bestemmer i rovdyr politikken.
Når de i tillegg kan observere hvordan slik mistillit er forbundet med det å kjenne seg politisk fremmedgjort, framstår skepsis mot rovdyr som et symbol på en form for polarisering i det norske samfunnet.
– Likevel er også dette sammenhenger som peker mot stabilitet. Rovdyrkonfliktene er komplekse, og de er det på samme måte som vi har observert flere ganger tidligere, skriver de.
I den nye rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøker de nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene: Bjørn, ulv, jerv, og gaupe, og forvaltningen av dem. Rapporten diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land.
Rapporten, forfattet av Krange og Figari, tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige. Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv.
Generelle holdninger til rovdyr
Rapporten viser at holdningene til store rovdyr har vært relativt stabile over en trettenårsperiode. Rovdyr er populære i Norge, spesielt i større byer. Selv i rurale områder er det vanligere å like enn å mislike at jerv, bjørn, gaupe og ulv finnes i Norge. Det er imidlertid en litt mindre andel som er positive til å ha dem i eget nærområde.
Rovdyrholdninger i kontekst
Det er betydelig variasjon i støtten til ulike forvaltningstiltak. Informasjonstiltak og undervisning om positive sider ved rovdyr får bred støtte, mens avlivningstiltak, som hiuttak, har lav oppslutning. Holdninger til rovdyr påvirkes av bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, holdning til jakt, kulturell kapital og politisk fremmedgjøring.
Ulovlig avliving av ulv
Siden 2017 har det vært en generell nedgang i aksepten for ulovlig jakt på ulv, både nasjonalt og i lokalsamfunn innenfor ulvesonen. Andelen som finner det «fullstendig uakseptabelt» har økt, mens andelen som anser det som «fullstendig akseptabelt» har avtatt.
Rapporten viser at rovdyrkonflikten er kompleks og at holdningene er relativt stabile. Undersøkelsen styrker tidligere funn om at noen sosiale grupper opplever forvaltningen av rovdyr som et maktovergrep fra urbane eliter. Dette skaper en følelse av avmakt som kommer til uttrykk som mistillit til institusjoner og aktører som oppfattes som ansvarlige for rovdyrpolitikken.
