Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner kroner til tiltak for villrein i 2026, men kunnskapen om hvorvidt disse tiltakene faktisk fungerer er mangelfull.
Villreinen i norske fjell står overfor store utfordringer. Arten trenger vidstrakte, uforstyrrede områder for å overleve, men både ferdsel, inngrep og klimaendringer gjør livet vanskelig. Norge har ansvaret for Europas siste villreinflokker, og nå foreslår regjeringen å sette av betydelige midler til bevaringsarbeid.
Likevel mangler vi svar på et avgjørende spørsmål: Vet vi egentlig om tiltakene som iverksettes har den ønskede effekten?
– Vi vet mye om hvor villreinen beveger seg i fjellet, men for lite om effekten av tiltakene som skal hjelpe reinen, sier Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforskning i en uttalelse.
Skal undersøke tiltakenes reelle betydning
Forskere fra flere norske institusjoner har fått 12,5 millioner kroner fra Forskningsrådet til å studere hvordan ulike tiltak påvirker både villrein og lokalsamfunn. Prosjektet skal gå over fire år og involverer NINA, NBMU, NTNU og Telemarksforskning, i samarbeid med Norsk villreinsenter, Miljødirektoratet, DNT, Moskusguiden og Hafslund Kraft.
Forskerne vil se nærmere på forskjellige typer tiltak, fra informasjonskampanjer og guiding av turgåere til fysiske endringer som flytting av stier, hytter og parkeringsplasser. Også begrensninger på ferdsel i sårbare områder vil bli undersøkt.
Norges siste villreinflokker har trukket seg tilbake fra mange av sine tidligere leveområder på grunn av menneskelig aktivitet. Arten har blitt jaktet på i årtusener og har utviklet en dyp frykt for mennesker. I dag truer både forstyrrelser, sykdom og klimaendringer artens fremtid.
GPS-data gir nye svar
Gjennom lange tidsserier med GPS-data kan forskerne se hvordan villreinen bruker fjellområdene. Samtidig finnes det data som viser ferdselen i de samme områdene. Ved å sammenligne situasjonen før og etter at tiltak er iverksatt, kan forskerne måle hvilken påvirkning tiltakene har.
– Vi kan derfor sammenligne data før og etter tiltak for å se hvilken påvirkning de har på både rein og folk, sier Gundersen.
Brage Bremset Hansen ved NINA har ansvaret for GPS-merking av villrein i Dovre-Rondaneregionen. Han forklarer at detaljerte studier gir bedre forståelse av hvordan endringer i infrastruktur og forstyrrelser påvirker reinens atferd.
– Disse detaljerte studiene gir oss en bedre forståelse av hvordan endringer i infrastruktur og forstyrrelser påvirker reinens bruk av områder og trekkruter. I tillegg kan disse resultatene brukes til å forutsi effekten av liknende tiltak andre steder, forklarer Bremset Hansen.
Lokale stemmer viktige i prosessen
Villreinen har vært sentral for menneskers liv i fjellbygdene i årtusener. Arten er fortsatt viktig for lokal kultur, identitet og tilhørighet. Stine Rybråten ved NINA skal undersøke hvordan ulike aktører er involvert i arbeidet med å bevare villreinen.
– I tillegg til å være en del av fjellnaturen så inngår reinen i sosiale, kulturelle og politiske prosesser i samfunnet. Her har forskjellige aktører både lokalt og sentralt ulike verdier, ulik kunnskap og ulike praksiser knyttet til reinen og fjellet, sier Rybråten.
Forskerne vil kartlegge hvordan makt brukes i beslutningsprosesser, hvordan oppslutningen om foreslåtte tiltak er, og hvordan alternative løsninger vurderes.
– Dette vil kunne si oss noe om tiltakenes legitimitet, og vi vil kunne vurdere konsekvensene av eventuelle alternative tiltak, sier Rybråten.
Lokal kunnskap om reinens bruk av fjellet vil også trekkes inn i forskningen. Folk som kjenner både arten og lokale forhold godt kan bidra med verdifull innsikt.
Solid kunnskap som mål
Flytting av DNT-hytta Gråhøgdbu i Rondane i 2021 er ett eksempel på fysiske tiltak som er gjennomført for å gi villreinen mer plass. Besøksforvaltning, som handler om å lede friluftsliv og turisme til mindre sårbare områder, brukes allerede flere steder.
Gjennom det nye prosjektet ønsker forskerne å bygge et solid kunnskapsgrunnlag som kan styrke forvaltningen av villreinen.
– Målet med prosjektet er å produsere solid kunnskap om effektene ulike forvaltningstiltak for bevaring av villreinen har på både lokalsamfunn og natur, og på den måten styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til beslutninger som får tillit og støtte, sier Gundersen.
