Landbruks- og matminister Olaug Bollestad ønsker gjennom kartlegging å unngå at gjengroing av beiteområder.

Hun mener det er viktig å utnytte beiteressursene på best mulig måte. NIBIO kartlegger derfor utmarka i Norge for å gi husdyreierne god oversikt over hvilke områder som burde satses på for å beholde beitekvaliteten. Så langt er ti prosent av utmarka i Norge kartlagt, heter det i en pressemelding fra ministeren.

– Denne kartleggingen er et viktig verktøy slik at vi kan forvalte beiteområdene på best mulig måte. Da unngår vi gjengroing på beiteområder som ellers kunne blitt brukt av husdyrene våre, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Sau og andre beitedyr er med på å bevare kvaliteten på beiteområder i utmarka i Norge, mener hun. Det er mange steder der aktuelle beiteområder gror igjen fordi beitetrykket er for lavt. Derfor mener hun at det viktig med vegetasjonskartlegging for å få oversikt over beiteområder og kvaliteten.

– Et lam som beiter i et godt beiteområde kan ha en gjennomsnittlig tilvekst på 300-350 gram per dag. På dårligere beiter kan tilveksten være betydelig lavere. God utnyttelse av utmarksbeitet kan dermed ha direkte betydning for økonomien i drifta, sier senioringeniør Finn-Arne Haugen i NIBIO i den samme pressemeldingen.

Gjennom kartleggingen vil man få best mulig utnyttelse av beiteområdene og vegetasjonen, i tillegg til å finne ut hvilke områder det egner seg best for de forskjellige beitedyrene å holde til.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!