– Paringstiden for ulv i Skandinavia er vist å kunne starte fra 15. februar, og ei drektig ulvetispe som blir alene etter dette tidspunktet vil få redusert mulighet for å skaffe mat til seg selv og som grunnlag for melkeproduksjon til valpene.
Det sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i et skriftlig svar til Senterpartiet på Stortinget.
– En slik situasjon vil gi betydelig økt sannsynlighet for at valpenes overlevelse påvirkes negativt, og er bakgrunnen for at lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen avsluttes 15. februar.
Bakgrunnen er at Statsforvalteren i Innlandet stanset lisensfelling av ulv i et område nord for ulvesonen fra 16. februar. Tiltaket beskytter et revirhevdende ulvepar i Åmot og Rendalen. Dette har vekket sterk kritikk fra Senterpartiet som hevder det er brudd med Stortingets soneforvaltning.
Det var 13. februar at Statsforvalteren i Innlandet varslet om midlertidig vernesone rundt et ulvepar nord i Åmot kommune, nær grensen til Rendalen, utenfor ulvesonen. Vedtaket gjaldt fra 16. februar 2026 og fjerner området fra lisensfellingsperioden.
Ole Herman Sveian fra Senterpartiet stilte spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om saken. Sveian peker på tidligere stortingsvedtak som forbyr utvidelse av ulvesonen, inkludert midlertidige buffersoner i beiteprioritert område. Han viser til rovviltforlik fra 2004, 2011 og 2016, samt vedtak i 2020 om Elgå-ulven.
– Er statsråden enig i at denne de facto utvidelsen av ulvesonen er et brudd med den tydelige soneforvaltningen som Stortinget har vedtatt, og vil statsråden sørge for at dette avviket fra Stortingets soneinndeling blir brakt til opphør, spør Sveian i sitt spørsmål til statsråden.
Dyrevelferd styrer beslutningen
Ministeren understreker i svaret at lisensfelling åpnet 1. desember 2025 og varte fram til 15. februar 2026 i området. Endringen fra 16. februar skyldes dyrevelferd, ikke utvidelse av ulvesonen. Statsforvalteren har myndighet til å vurdere dette.
– Innledningsvis vil jeg understreke at det har vært åpnet for lisensfelling av ulv også i det aktuelle området fra lisensfellingsperiodens start 1. desember 2025 og frem til og med 15. februar 2026. Den mindre midlertidige endringen i lisensfellingsområdet fra 16. februar 2026 er noe statsforvalteren har myndighet til å vurdere, og vedtaket har sammenheng med dyrevelferd og er ikke en utvidelse av ulvesonen, svarer Andreas Bjelland Eriksen
Han viser til at paringstiden for ulv i Skandinavia er vist å kunne starte fra 15. februar, og ei drektig ulvetispe som blir alene etter dette tidspunktet vil få redusert mulighet for å skaffe mat til seg selv og som grunnlag for melkeproduksjon til valpene.
– En slik situasjon vil gi betydelig økt sannsynlighet for at valpenes overlevelse påvirkes negativt, og er bakgrunnen for at lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen avsluttes 15. februar.
Lisensfelling retter seg mot enkeltindivider
Fordi lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen normalt retter seg mot enkeltindivider på vandring er det av hensyn til beitenæringene i utgangspunktet åpnet for en betydelig lenger lisensfellingsperiode i disse områdene (1. desember – 31. mai).
– De samme biologiske og dyreetiske hensyn til valpenes overlevelse gjelder imidlertid uavhengig av om ulv befinner seg innenfor eller utenfor en politisk vedtatt ulvesone. Forutsetningen for å kunne ha en lenger lisensfellingsperiode utenfor ulvesonen er derfor at behovet for å ta dyreetiske hensyn også blir vurdert utenfor ulvesonen i tilfeller der det blir påvist ulvepar eller flokker. Det er en slik vurdering statsforvalteren nå har gjort, og jeg har tilitt til at dette er gjort på en god og fornuftig måte, svarer Eriksen.
Noen arter medfører mer konflikter enn andre, viser han til, og peker blant annet på potensialet for skade på beitedyr.
– Likevel er det viktig å holde fast på noen grunnleggende etiske prinsipper med ivaretagelse av hensynet til yngletidsfredning og at jakt- og fellingsperioder avgrenses på forsvarlig måte.
Samtidig understreker han at hensynet til beitenæringene veier tungt utenfor ulvesonen, og at det fortsatt vil være en lav terskel for å tillate skadefelling dersom ulv vandrer inn i områder med sau eller tamrein i utmark.
– I spesielle situasjoner vil det som tidligere også kunne vurderes ekstraordinære uttak i regi av profesjonelt fellingspersonell i Statens naturoppsyn. Rovviltforvaltningen er svært operativ og vil fortløpende følge med på utviklingen i tiden fremover.