Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lover dialog med Sverige og genetiske tiltak for å lukke Bern-klagesaken om norsk ulveforvaltning. Samtidig forsvarer han lisensfelling av inntil 27 ulver utenfor ulvesonen, til tross for kun 40–47 ulver igjen i Norge. Endringer krever stortingsvedtak.
Frøya Skjold Sjursæther fra Miljøpartiet De Grønne stilte 3. mars et skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren. Hun pekte på Bernkonvensjonens kritikk av norsk ulvepolitikk fra 2024 og 2025, samt NOAHs overlevering av over 43.000 signaturer mot ulvejakt på FNs dag for ville dyr samme dag. Spørsmålet gikk rett på sak: Hvordan endrer regjeringen politikken for å unngå brudd på konvensjonen?
Bestandsmålet ligger på 4–6 ynglinger årlig, men tellingene viser bare 40–47 ulver med helnorsk tilhold. Likevel åpner lisensfellingen for inntil 27 dyr utenfor ulvesonen. Det er stor vitenskapelig uenighet om det er riktig å sette et mål for bestanden, som verken er minimumsbestand eller maksimumsbestand, slik statsråden har opplyst til Fauna tidligere.
Ministerens svar: Alvorlig, men lovlig
Ministeren besvarte spørsmålet 11. mars. Han kalte Bernkonvensjonens klagesak alvorlig og understreket at han ikke tar den lettvint.
– Det er alvorlig at Bernkonvensjonens stående komite har åpnet en klagesak om norsk ulveforvaltning. Jeg understreker at dette ikke er noe jeg tar lett på, og at mitt mål er å få lukket klagesaken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i sitt svar.
Departementet driver dialog med konvensjonens organer. Norske myndigheter har bedt Sverige om tettere samarbeid rundt den sør-skandinaviske bestanden, og genetiske utfordringer prioriteres høyt.
Jakten begrunnes med rettssaker
Ministeren hevder at dagens reguleringer stemmer med Bern-forpliktelsene. Høyesterett har i 2021 og 2023 godkjent lisensfelling både inne og utenfor ulvesonen, etter folkerettslig gjennomgang. Berns syn endrer ikke disse dommene, mener han.
I år åpnes ingen felling inne i ulvesonen. Utenfor er kvoten 27 ulver over opptil åtte regioner. Bare én ulv er felt så langt i sesongen.
Stortinget styrer politikken
Regjeringen følger Stortingets linje for ulveforvaltning. Eventuelle endringer må vedtas der, påpeker ministeren. NOAHs opprop noteres, men det endrer ikke ansvarsfordelingen.
Den skandinaviske bestanden sliter med innavl og synkende tall, men reguleringer tar hensyn til beiteskader utenfor sonen.
Både spørsmål og svar er omtalt på Stortingets nettsider.
Her er hele svaret fra statsråden:
«Andreas Bjelland Eriksen: Det er alvorlig at Bernkonvensjonens stående komite har åpnet en klagesak om norsk ulveforvaltning. Jeg understreker at dette ikke er noe jeg tar lett på, og at mitt mål er å få lukket klagesaken.
Departementet har en pågående dialog med konvensjonens organer om denne klagesaken, og jeg har iverksatt flere tiltak som ledd i å få lukket klagesaken. Særlig vil jeg trekke frem at norske myndigheter har tatt initiativ overfor svenske myndigheter for å se på mulighetene for mer dialog og samarbeid om den sør-skandinaviske ulvebestanden. Det er også viktig å videreføre tiltak for å forbedre de alvorlige genetiske utfordringene knyttet til den sør-skandinaviske ulvebestanden.
Mitt syn er samtidig at den gjeldende praksisen for bestandsregulering av ulv er i tråd med Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Departementets vedtak om lisensfelling har vært prøvd av Høyesterett både i 2021 og 2023, og dommene har i stor grad klargjort de rettslige kriteriene for slik felling, både innenfor og utenfor ulvesonen. I begge sakene fant Høyesterett, basert på en grundig gjennomgang og i tråd med folkerettslige tolkningsprinsipper, at vedtakene om å tillate lisensfelling var i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene etter Bernkonvensjonen. Etter mitt syn svekker ikke komiteens avgjørelser i seg selv eller begrunnelsen for disse betydningen av Høyesteretts vurderinger og konklusjon.
Når det gjelder omfanget av årets lisensfelling av ulv, viser jeg til at rovviltnemndene ikke har åpnet for felling innenfor ulvesonen denne sesongen. Utenfor ulvesonen er det, etter at departementet opprettholdt rovviltnemndenes vedtak, åpnet for felling av inntil 27 ulv. Selv om det totale antallet ulv på lisensfellingskvoten utenfor ulvesonen er høyt, er det viktig å ha med seg at denne kvoten ikke vil bli fylt. De siste fem årene har mellom tre og 38 prosent av kvoten for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen blitt felt på lisensfelling hvert år, og medianen i samme tidsperiode er 23 prosent. Bakgrunnen for at totalantallet for denne kvoten blir høyt er at den består av kvoter for opptil åtte rovviltregioner, og kvotene per rovviltregion varierer typisk mellom to til 14 ulver per år. Så langt inneværende lisensfellingsperiode er det felt én ulv i Norge.
Avslutningsvis merker jeg meg at mange har signert oppropet mot ulvejakt i forbindelse med FNs dag for ville dyr. I den sammenheng påpeker jeg at regjeringens ulveforvaltning er en direkte oppfølging av Stortingets vedtatte politikk, og min oppgave er å følge opp Stortingets føringer om forvaltningen av ulv. Eventuelle endringer i den norske ulvepolitikken må derfor vedtas av Stortinget.»
Og dette var spørsmålet fra DM:
«Frøya Skjold Sjursæther (MDG): I 2024 vedtok Bernkonvensjonens høyeste organ at Norges ulvepolitikk bryter med konvensjonens krav om å beskytte ville dyr, og spesielt særlig sårbare arter. På FNs dag for ville dyr 3. mars, leverte NOAHs over 43 000 signaturer på en underskriftskampanje som krever stans i den ulovlige ulvejakten.
Hvordan vil regjeringen endre norsk ulvepolitikk for å sikre at den ikke skal fortsette å bryte Bernkonvensjonen?
Begrunnelse
Tirsdag 3. mars er FNs dag for ville dyr, og i den forbindelse overleverte NOAH over 43.000 signaturer mot ulvejakt til Stortinget og undertegnede.
Stortinget har satt bestandsmål som for ulv er 4-6 ynglinger i året, og siste telling viser at det bare er 40–47 ulver igjen i Norge, hvorav det pågår en lisensfelling som tillater at 27 av disse ulvene kan skytes.
Norge har signert Bernkonvensjonen som forplikter oss til å beskytte ville dyr, og spesielt særlig truede arter. I 2024 vedtok konvensjonens øverste organ at Norge bryter med konvensjonen i sin ulvepolitikk, og i 2025 uttalte konvensjonen igjen at de var på bekymret for at Norge ikke følger Bernkonvensjonens krav.
Norsk rovdyrpolitikk er altså i strid med Bernkonvensjonen, men likevel tillater regjeringen årlig en omfattende jakt på ulv, også innenfor ulvesonen.»
